Desember 1997
Melding fra Utenriksdepartementet
Eksportkontroll
Innholdsfortegnelse
DEL I - VEILEDNING FOR EKSPORTØRER
DEL II - LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER
Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av
strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.
Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til
gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer,
tjenester og teknologi, med senere endringer. 17
Forskrift om utførsel av tungtvann, fastsatt ved Kgl.
Resolusjon av 10. mars 1989 i medhold av Lov av 18. desember
1987 nr. 93. 21
Retningslinjer av 28. februar 1992 for
Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av
våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for
militære formål. 22
DEL I - VEILEDNING FOR EKSPORTØRER
Denne melding erstatter Melding fra Utenriksdepartementet
om utførselsreguleringen, utgitt februar 1996. Endringer av
lover og forskrifter vedrørende utførselsreguleringen tas inn
i Norsk Lovtidend og blir dessuten meddelt Tollvesenet
særskilt.
1. Lovgrunnlaget
Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av
strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. dekker all
eksportregulering på det strategiske området. Loven setter
også forbud mot at personer som har bopel eller oppholdssted i
Norge og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger uten
særskilt tillatelse driver handel med, formidler eller på
annen måte bistår ved salg av våpen og militært materiell fra
et fremmed land til et annet.
Forskrifter gitt i medhold av denne loven ble vedtatt 10.
januar 1989 med ikrafttredelse 15. februar samme år og gir
nærmere regler om gjennomføring av reguleringen.
Forskrift av 10. mars 1989 med tillegg av 28. februar 1992,
gitt med hjemmel i lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll
med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.
gir nærmere regler om forbud mot utførsel og formidling av
tungtvann.
Varer som faller utenfor det strategiske området, reguleres
etter eksportkontrolloven av 1946 med tilhørende forskrifter.
Forskriftene tilknyttet 1946-loven ble vedtatt 10. januar 1989
med ikrafttredelse 15. februar samme år. Utenriksdepartementet
utøver for tiden ingen eksportkontroll i henhold til denne
loven.
For tiden gjelder i forbindelse med eksportkontroll
følgende forskrifter, gitt med hjemmel i lov av 7. juni 1968
nr. 4 om gjennomføring av bindende vedtak av De Forente
Nasjoners Sikkerhetsråd:
- Forskrifter av 9. august 1990 og 5. oktober 1990 om
forbud mot all eksport til Irak.
- Forskrift av 7. februar 1992 om forbud mot all eksport
av våpen og militært utstyr til Somalia.
- Forskrift av 10. april 1992, med endringer av 1.
desember 1993, om forbud mot all eksport av våpen og
militært utstyr samt fly og flykomponenter, samt
flyplassutstyr til Libya.
- Forskrift av 27. november 1992 om forbud mot all eksport
av våpen og militært utstyr til Liberia.
- Forskrift av 24. september 1993 om forbud mot eksport av
våpen og militært utstyr , samt petroleum og
petroleumsprodukter til Angola, unntatt leveranser til
følgende steder:
Flyplasser: Luanda
Katumbela (Benguela)
Havner: Luanda
Lobito (Benguela)
Namibe (Namibe)
Malongo (Cabinda)
Endringer av lover og forskrifter vedrørende
utførselsreguleringen tas inn i Norsk Lovtidend og blir
dessuten meddelt Tollvesenet særskilt.
2. Varelistene
Strategiske varer som krever utførselslisens er beskrevet i
to lister. Listene foreligger i separat vedlegg som fås ved
henvendelse til Utenriksdepartementet (for adresse, etc. se
pkt. 8).
Liste I
Omfatter våpen, ammunisjon og annet militært materiell samt
tilhørende teknologi. Søknad om utførsel blir underkastet
særskilt vurdering. Vurderingen skjer på basis av
Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av
søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt
teknologi og tjenester for militære formål.
Liste II
Omfatter produkter og teknologi av strategisk betydning,
som kan anvendes både sivilt og militært ("dual-use",
flerbruk).
Listen er en norsk oversettelse av EUs flerbruksliste over
varer og teknologi. Den utgjør en samordning av lister
utarbeidet av de internasjonale eksportkontrollfora: The
Wassenaar Arrangement (WA), Nuclear Suppliers Group (NSG),
Australia-gruppen og Missile Technology Regime (MTCR).
3. Annen lisensplikt
Når det gjelder eksport til militært bruk til områder hvor
det er krig eller krig truer eller til land hvor det er
borgerkrig, er alle varer, ytelser og tjenester lisenspliktige
selv om de ikke omfattes av listene ovenfor (§1.g i
Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til
gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer,
tjenester og teknologi, med senere endringer).
Det er videre viktig å merke seg at det er lisensplikt for
alle varer, selv om de ikke omfattes av Utenriksdepartementets
lister, i de tilfelle der eksportøren er kjent med at varen er
beregnet for eller vil bli brukt i forbindelse med utvikling,
produksjon, vedlikehold, lagring, deteksjon, identifikasjon
eller destruksjon av kjernevåpen, kjemiske eller biologiske
våpen. Tilsvarende regler gjelder i forbindelse med utvikling,
produksjon, vedlikehold eller lagring av missiler som kan
levere slike våpen (§1.h i forskriftene nevnt ovenfor).
4. Unntak fra
lisensplikten
Unntak fra lisensplikten er beskrevet i §3 i
Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til
gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer,
tjenester og teknologi, med senere endringer.
5.
Lisenssøknad (NB! nytt skjema)
Alle som skal utføre varer fra Norge plikter å melde fra om
dette til Tollvesenet. Når varene er lisenspliktige må en
gyldig lisens utstedt av Utenriksdepartementet fremlegges.
Tollvesenet skal forvisse seg om at den vare som skal
eksporteres er i samsvar med den fremlagte lisens. I visse
tilfelle gjennomfører Tollvesenet fysiske kontroller, ofte på
anmodning fra Utenriksdepartementet.
Skjemaet "Søknad om utførselslisens" var tidligere utlagt
på postkontorene. Denne ordningen er opphørt, og skjemaet
fåes nå ved henvendelse til Utenriksdepartementet (for
adresse, etc. se pkt. 8). Skjemaet er omarbeidet, og består nå
av ett enkelt ark, som ved behov kan kopieres av eksportøren.
Som tidligere benyttes skjemaet både for liste I- og liste
II-varer. Det sendes med eventuelle vedlegg til den oppgitte
adresse. Utfylling kan gjøres for hånd (tydelig!) eller med
skrivemaskin. Skjemaet kan også fåes på diskett
(tekstbehandlingsformat: MS Word 6) for utfylling på PC. Det
er tilstrekkelig å sende inn ett eksemplar av søknaden.
Utfyllingen må være nøyaktig; ufullstendige eller utydelige
søknader blir returnert.
Mange eksportører vedlegger brosjyrer, etc. som underlag
for saksbehandlingen. Dette er meget nyttig for departementets
tekniske vurdering i forhold til varelistene, men det må ikke
henvises til slikt materiale i varebeskrivelsen (rubrikk 8).
Bruk et eget vedlegg hvis plassen i rubrikk 8 er
utilstrekkelig.
5.1 Varer på liste I
Liste I - Våpen, ammunisjon og annet militært materiell
angir lisenspliktige varer innen dette produktområdet.
I meldingens del II er gjengitt de veiledende
retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av
søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt
teknologi og tjenester for militære formål.
I de fleste tilfelle vil det kreves dokumentasjon av
sluttbruker, eventuelt importsertifikat eller kundeerklæring.
Det utstedes bare individuelle lisenser (som beskrevet for
liste II-varer under pkt. 5.2.1) for varer på liste I .
Det er ikke mulig å gi generell veiledning med hensyn til
eksportmuligheter og krav til dokumentasjon for utførsel av
denne type varer. Det anbefales å ta kontakt med
Utenriksdepartementet, Enheten for eksport- og importkontroll
(for adresse, etc. se pkt. 8), så tidlig som mulig når det
foreligger konkrete planer om utførsel eller
markedsføring.
5.2 Varer på liste II
5.2.1 Individuell lisens
En individuell lisens gjelder for en spesifisert leveranse
til en enkelt mottaker. Utfylling av lisenssøknaden gjøres da
i samsvar med veiledningen på skjemaet. Lisensen vil bli gitt
en gyldighetsfrist ut fra søkerens angivelse av
utførselstidspunkt.
5.2.2 Generell lisens
Generell lisens vil være hensiktsmessig i de tilfelle
eksportøren regner med gjentatte utførsler av en gitt vare.
Slik lisens kan vanligvis utstedes for varer på liste II til
EU-land samt Argentina, Australia, Canada, Island, Japan, New
Zealand, Sveits, Ungarn og USA. Gyldighetstiden er inntil 3
år.
For noen få varer av spesiell strategisk betydning kan det
bare utstedes individuell lisens uansett mottakerland. Disse
varene er angitt under overskriften "Varer på liste II
underlagt spesielle restriksjoner" i varelistene. Det vil
normalt kreves at importsertifikat (se pkt. 5.3) er vedlagt
søknaden.
Generell lisens søkes på følgende måte:
- I rubrikk '4. Kjøperens navn og adresse' skrives
"Kjøpere i EU-land", evt. med tillegg av landene nevnt
ovenfor hvis dette er aktuelt.
- I rubrikk '7. Varen ventes utført ........' angis bare
tollsted (dersom dette er mulig).
- Følgende rubrikker fylles ikke ut:
'5. Sluttbrukerens navn og adresse'
'11. Netto mengde'
'12. FOB-verdi'
- I rubrikk '13. Type utførsel' settes kryss i ruten
'GENERELL LISENS'.
5.3 Dokumentasjon
I tillegg til selve lisensen kan følgende dokumenter være
aktuelle i forbindelse med utførsel av en lisenspliktig
vare:
- Faktura med påført melding angående reeksport
- Importsertifikat
- Leveringsbevis
- Sluttbrukererklæring
- Kundeerklæring
Disse dokumentene er beskrevet nærmere i det følgende. For
hvert dokument er angitt hvorvidt det benyttes i forbindelse
med liste I- eller liste II-varer.
Faktura med påført melding angående reeksport (liste II).
For varer til EU-land samt de øvrige land nevnt under pkt.
5.2.2, vil det på lisensen normalt være påført som vilkår at
følgende melding er påført faktura:
NOTICE TO IMPORTER: Goods specified in this document have
been shipped from Norway in accordance with The Ministry of
Foreign Affairs' Official Notification on Export Control and
may be subject to restrictions if re-exported from your
country.
Importsertifikat (liste I og II) utstedes av myndighetene i
EU-land samt Australia, Canada, Japan, New Zealand, Sveits og
USA. Dette er et dokument som bekrefter at importøren har
erklært:
1) at varene skal importeres til importlandet.
2) at importlandets bestemmelser vil bli fulgt ved en
eventuell re-eksport.
Sertifikatet utstedes av importlandets myndigheter etter
søknad fra importøren.
(Tilsvarende kan en norsk importør av strategiske varer bli
bedt om å fremskaffe et norsk importsertifikat. Importøren må
da søke om dette på fastsatt skjema som fås ved henvendelse
til Utenriksdepartementet (for adresse, etc. se pkt. 8).
Leveringsbevis (liste I og II) er et dokument som bekrefter
at varene fysisk har kommet til mottakerlandet, og at de er
brakt under kontroll etter landets lover og bestemmelser.
Leveringsbevis utstedes på basis av tollregninger. Ved eksport
fra Norge vil Utenriksdepartementet kunne kreve leveringsbevis
når det har foreligget importsertifikat fra mottakerlandet.
(Tilsvarende kan en norsk importør av strategiske varer bli
bedt om å fremskaffe et norsk leveringsbevis. Importøren må da
på fastsatt skjema søke Utenriksdepartementet om å få utstedt
dette. Tollregninger (i original eller kopi attestert av
Tollvesenet) må være vedlagt søknaden).
Sluttbrukererklæring (liste I og II). For liste II-varer
kreves sluttbrukererklæring normalt som vedlegg til
lisenssøknaden når mottakerlandet er et annet enn de som er
nevnt under pkt. 5.2.2. På side 7 er vist en mal som kan
anvendes i disse tilfellene.
For liste I-varer finnes ikke noen fastlagt mal for
sluttbrukererklæring. Det henvises til retningslinjene for
Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av
våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for
militære formål (inntatt i meldingens del II).
Kundeerklæring (liste I). Dette dokumentet kan bli krevet
ved leveranse fra Norge av en vare som inngår i mottakerens
produkt. En mal for en slik kundeerklæring er vist på side
8.
Mal for sluttbrukererklæring (liste II-varer)
(Letterhead of end-user company or
organization)
END-USER STATEMENT
With reference to our purchase order No ....... for
(description of goods)
from (name of Norwegian exporter), we hereby
declare:
- The equipment will be used/installed at:
(address)
- The equipment will be used for the following civil
application: (description of type of business or
application)
- The equipment will not be relocated, re-exported or used
for other purposes without the prior consent of Norwegian
authorities.
- The installation can be visited at any time, without
prior notification, by (name of Norwegian exporter)
or its representative.
(Name - signature and typed)
(Position - general manager or similar of end-user)
Mal for kundeerklæring
(Letterhead of company)
We hereby certify that the below listed item(s) will be
exclusively used in our own production at our domestic
plant(s) and will not be re-exported separately.
The item(s) will form integral parts of our products and
will not have any effect on the origin of the finished
products.
Contract no: Contract date:
Equipment/substance: Type:
Quantity:
Value:
Date and signature:
Stamp:
6.
Spesielle regler og prosedyrer
6.1 Rapporteringsplikt ved utførsel av
varer, teknologi og tjenester knyttet til liste I
All utførsel av varer beskrevet i liste I (våpen,
ammunisjon og annet militært materiell) skal rapporteres med
basis i innvilgede utførselslisenser. Rapporteringsplikten
gjelder også teknologi og tjenester knyttet til vareliste
I.
Rapportering gjøres kvartalsvis til Utenriksdepartementet
på fastsatt skjema. Frist for innsending av skjemaet er 15.04,
15.07, 15.10 og 15.01. Hver rapport skal omfatte det kvartal
som løper frem til siste månedsskifte før fristen.
Skjemaet skal sendes inn også i de tilfelle der det ikke
har vært noen utførsel i det aktuelle kvartal. Det anføres på
skjemaet når siste utførsel i henhold til en gitt lisens har
funnet sted.
De innrapporterte data benyttes til å utarbeide statistikk
over utførsel av forsvarsprodukter. Statistikken presenteres i
en årlig melding til Stortinget.
6.2 Biologiske våpen
Liste II omfatter biologiske agens og produksjonsutstyr som
kan anvendes ved produksjon av biologiske våpen. Dette har sin
bakgrunn i Norges deltakelse i Australia-gruppen (se pkt.
7.1).
For biologiske agens vil utførselstillatelse i form av
lisens være lite anvendelig av praktiske årsaker. Det er
derfor etablert en ordning for eksport av slike produkter
etter følgende retningslinjer:
- Eksportøren påtar seg visse forpliktelser ved å
undertegne en erklæring som sendes til
Utenriksdepartementet, Enheten for eksport- og
importkontroll. Formular for erklæringen fås ved henvendelse
til Utenriksdepartementet (for adresse, etc. se pkt. 8).
- På basis av erklæringen utsteder Utenriksdepartementet
en tillatelse i brevs form som eksportøren kan fremvise
overfor Tollvesenet. Tillatelsen gis en gyldighet på ett år.
- Eksportøren innsender ved utløpet av gyldighetstiden
oppgave over utførte agens til Utenriksdepartementet med
angivelse av agens og sluttbruker(e).
Lisens for produksjonsutstyr som kan benyttes for
biologiske våpen søkes på vanlig måte.
6.3 Utførsel av yrkesutstyr
Tidligere har det i henhold til Utenriksdepartementets
forskrifter av 10. januar 1989 vært unntak fra lisensplikt for
varer som blir utført som yrkesutstyr. Denne bestemmelsen er
nå opphørt. På grunn av den betydelige liberalisering av
lisesnplikten som har funnet sted de senere år, antas
endringen å få liten praktisk betydning.
6.4 Midlertidig utførsel
Midlertidig utførsel er særlig aktuell i forbindelse med
utstillinger, produktdemonstrasjoner og annen salgsvirksomhet
i utlandet. En annen vanlig situasjon er utførsel av varer for
reparasjon og senere gjeninnførsel. Det er ingen unntak fra
lisensplikt ved denne type utførsler. En generell lisens vil
også dekke midlertidige utførsler.
Krav om sluttbrukereklæring vil normalt kunne frafalles for
midlertidig utførsel. Vanligvis vil det i stedet kreves at
retur av varen til Norge dokumenteres ved at kopi av
innførselsdeklarasjonen sendes Utenriksdepartementet.
6.5 ATA-carnet
ATA-carnet er et dokument som gir muligheter for enklere
tollbehandling av varer som bringes midlertidig inn i et land.
Fordelene med carnetet er først og fremst at man unngår å
måtte deponere for toll og avgifter til importlandet og at
tollbehandlingen går raskere.
Den største brukergruppen er salgsrepresentanter som har
med seg vareprøver med handelsverdi, men dokumentet er også
vanlig i forbindelse med utstillinger og for yrkesutstyr.
Et ATA-carnet kan benyttes for transitt av varer gjennom
flere land, og det kan benyttes på flere reiser innen
maksimalt ett år.
Det er viktig å merke seg at ATA-carnet er et rent
tolldokument og ikke noen erstatning for
utførselslisens.
Carnet-systemet administreres av handelskamrene i de land
som er med i dette internasjonale samarbeidet.
7.
Kort orientering om det internasjonale samarbeid innen
eksportkontroll
Norsk eksportkontroll er i stor grad et resultat av et
utstrakt internasjonalt samarbeid. Dette samarbeidet foregår i
foraene beskrevet nedenfor, der alle de viktigste
industriland, blant dem Norge, deltar. Det gjøres spesielt
oppmerksom på Kjemivåpenkonvensjonen (se pkt. 7.6), som nå er
trådt i kraft.
7.1 Australia-gruppen
Samarbeidet innen Australia-gruppen omfatter i første rekke
eksportkontroll av utgangsstoffer, komponenter og utstyr som
kan nyttes til produksjon av kjemiske og biologiske våpen. Det
er forholdsvis enkelt og rimelig å produsere disse våpen, og
det foreligger derfor en reell fare for spredning av kjemiske
og biologiske våpen til flere land enn de som nå disponerer
slike stridsmidler.
Denne konsultasjonsgruppen omfatter nå følgende 30 land:
Argentina, Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland,
Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Japan, Luxembourg,
Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Den
slovakiske republikk, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige,
Sør-Korea, Den tsjekkiske republikk, Tyskland, Ungarn, USA og
Østerrike. I tillegg deltar EU-kommisjonen i gruppens
arbeid.
7.2 Missile Technology Control Regime
Regimet for eksportkontroll av missilteknologi (Missile
Technology Control Regime - MTCR) ble etablert i 1987 av de
syv største vestlige industrilandene (G7).
Norge sluttet seg til MTCR i 1991, og det er i dag 29 land
som deltar i dette eksportkontrollsamarbeidet. Disse landene
er Argentina, Australia, Belgia, Brasil, Canada, Danmark,
Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Japan,
Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Russland,
Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tyrkia,
Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike.
Formålet med MTCR er å begrense risikoen for spredning av
missiler som kan bære masseødeleggelsesvåpen (biologiske og
kjemiske våpen, samt kjernevåpen). MTCRs primære
kontrollområde er missiler med rekkevidde over 300 km, samt
deler og teknologi for disse.
7.3 Nuclear Suppliers Group
Nuclear Suppliers Group (NSG) omfatter følgende 34 land:
Argentina, Australia, Belgia, Brasil, Bulgaria, Canada,
Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Japan,
Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal,
Romania, Russland, Den slovakiske republikk, Spania,
Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Sør-Korea, Den
tsjekkiske republikk, Tyskland, Ukraina, Ungarn, USA og
Østerrike.
Det er felles retningslinjer for eksport til samtlige
atomvåpenfrie land, enten de har sluttet seg til Avtalen om
ikke-spredning av kjernevåpen eller ikke.
Hva angår nukleært materiale og utstyr bruker NSG de samme
"trigger-listene" som Zangger-komiteen (se pkt. 7.4), men det
stilles i tillegg mer omfattende krav om sikkerhetskontroll,
fredelig bruk, og forpliktelser med hensyn til reeksport.
Norge har under Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen
forpliktelser til å gjennomføre eksportregulering av spaltbart
materiale, nukleære anlegg og nukleært utstyr.
Det finnes materiell, teknologi, programvare og "know-how"
som kan benyttes til utvikling og produksjon av kjernevåpen og
som samtidig har sivile anvendelser. I mars 1992 ble det i NSG
enighet om eksportkontroll i henhold til en liste over slike
varer.
7.4 Zangger-komiteen
For å sikre enhetlig tolkning av artikkel III.2 i Avtalen
om ikke-spredning av kjernevåpen (Treaty on the
Non-Proliferation of Nuclear Weapons - NPT) har enkelte
eksportørland som har sluttet seg til NPT blitt enige om
felles minstekrav for sikkerhetskontroll i mottakerlandet.
Dette samarbeidet koordineres i Zangger-komiteen og tar
utgangspunkt i to memoranda til Det internasjonale
atomenergibyråets generaldirektør. De to memoranda inneholder
såkalte "trigger-lister" over nukleært materiale og utstyr som
ikke skal leveres til ikke-NPT-land uten at det er innført
sikkerhetskontroll i mottakerlandet. Mottakerlandet forplikter
seg til ikke å anvende importert nukleært materiale til
fremstilling av kjernevåpen eller reeksportere dette til et
annet land uten at tilsvarende forpliktelse er etablert.
Zangger-komiteen har de samme medlemmer som NSG. Unntatt er
Brasil og New Zealand; disse er ikke medlemmer av
Zangger-komiteen.
7.5 The Wassenaar Arrangement
The Wassenaar Arrangement (WA) har som hovedformål å hindre
spredning av konvensjonelle våpen og høyteknologiprodukter som
kan tjene til å bygge opp offensiv militær kapasitet. Gjennom
informasjonsutveksling mellom medlemslandene om eksport vil
man overvåke stater og regioners oppbygging av militær styrke
som går ut over forsvarsbehov, og gjennom samarbeidet søke å
begrense destabiliserende styrkeoppbygging.
Samarbeidet om konvensjonelle våpen gjelder primært de som
omfattes av FN-registeret over slike våpen. I tillegg utøves
det eksportkontroll av høyteknologiprodukter av
flerbrukskarakter (dual-use).
Følgende 33 land er med i WA: Argentina, Australia, Belgia,
Bulgaria, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland,
Italia, Japan, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge,
Polen, Portugal, Romania, Russland, Den slovakiske republikk,
Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Den
tsjekkiske republikk, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, USA
og Østerrike.
7.6 Kjemivåpenkonvensjonen (Chemical
Weapons Convention - CWC)
Norge ratifiserte i april 1994 Konvensjonen om forbud mot
utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen samt
ødeleggelse av slike våpen. Konvensjonen trådte i kraft den
29. april 1997.
Den internasjonale organisasjon for gjennomføring av
konvensjonens bestemmelser, med betegnelsen Organization
for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW), har sete i
Haag.
Norges tilslutning til CWC har medført at liste II nå angir
lisensplikt for noen flere kjemikalier enn de som er beskrevet
i henhold til Australia-gruppens liste.
8. Nærmere
informasjon
Spørsmål om Utenriksdepartementets utførselsregulering kan
rettes til:
Utenriksdepartementet
Seksjonen for eksport- og importkontroll
Postboks 8121 Dep.
0032 OSLO
Telefon: 22 24 34 82
Telefax: 22 24 34 19
Internett: http://odin.dep.no
9.
Andre reguleringer, utenfor Utenriksdepartementets
ansvarsområde
Man bør være oppmerksom på at utførsel av varer som ikke
reguleres av Utenriksdepartementet, kan være avhengig av
tillatelse fra andre myndigheter som har selvstendig hjemmel
for å regulere utførselen. Eksportørene bør derfor forvisse
seg om dette ved henvendelse til Tollvesenet. Dette gjelder
blant annet ved eksport av fisk og fiskevarer, truede dyre- og
plantearter, alkoholholdige drikkevarer, varer underlagt
særlig smittekontroll, og kulturminner. Som følge av
EØS-avtalen er det også innført bestemmelser vedrørende
utførsel av produkter underlagt miljømyndighetenes
ansvarsområde. Opplysninger om slike produkter kan innhentes
fra Miljøverndepartementet eller Statens
forurensningstilsyn.
DEL II - LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER IH "DEL II
- LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER" \l 1
Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport
av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. IH "Lov av
18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av
strategiske varer, tjenester og teknologi m.v." \l 2
§ 1(1)
Kongen kan bestemme at varer og teknologi som kan være av
betydning for andre lands utvikling, produksjon eller
anvendelse av produkter til militært bruk eller som direkte
kan tjene til å utvikle et lands militære evne, ikke må
utføres fra norsk tollområde uten særskilt tillatelse. Det kan
også settes forbud mot at det uten særskilt tillatelse ytes
tjenester som nevnt i første punktum. Det kan settes vilkår
for tillatelsene.
Kongen kan likeså sette forbud mot at personer som har
bopel eller oppholdssted i Norge og norske selskaper,
stiftelser og sammenslutninger uten særskilt tillatelse driver
handel med, formidler eller på annen måte bistår ved salg av
våpen og militært materiell fra et fremmed land til et
annet.
Kongen gir nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av loven.
§ 2
Enhver plikter å gi departementet den bistand og de
opplysninger som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i
loven eller i forskriftene gitt i medhold av den blir
fulgt.
Til dette formål kan departementet foreta inspeksjon og
kreve framlagt regnskapsbøker forretningspapirer og andre
dokumenter som kan ha betydning. Departementet kan foreta
kontrollen selv eller la oppnevnte sakkyndige gjøre det. I
forbindelse med kontrollen skal departementet få tilgang til
kontor- og bedriftslokaler og nødvendig hjelp og rettledning.
Klage etter forvaltningslovens §§ 14 og 15 har ikke
oppsettende virkning med mindre underinstansen eller
klageinstansen fastsetter det.
Pliktene etter første og annet ledd gjelder uten hinder av
lovbestemt taushetsplikt. Med de unntak som følger av
bestemmelsene foran, har enhver taushetsplikt om det de får
kunnskap om etter denne lov. Taushetsplikten er likevel ikke
til hinder for
- at opplysningen brukes for å oppnå det formål de er gitt
eller innhentet for, bl. a. kan de brukes i forbindelse med
saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen,
oppfølging og kontroll,
- at opplysningene er tilgjengelige for andre tjenestemenn
innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for
en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl. a. til bruk
ved veiledning i andre saker,
- at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer
opplysninger om et foretaks forbindelse med organet og om
avgjørelser som er truffet når det er nødvendig for å fremme
avgiverorganets oppgaver etter denne lov,
- at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger
om lovbrudd til påtalemydigheten, eller vedkommende
kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn
eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med
avgiverorganets oppgaver.
Departementet kan videre bestemme at offentlige organer som
har med skatteligningen og kontrollen med merverdiavgiften å
gjøre, skal få adgang til å gjøre seg kjent med de
opplysninger som er gitt etter denne lov.
Forvaltningslovens §§ 13 til 13 e gjelder ikke.
§ 3
Departementet kan kreve beslag i slike regnskapsbøker og
dokumenter som noen plikter å legge fram etter § 2 annet ledd.
Er det grunn til å tro at det finnes slike regnskapsbøker og
dokumenter, og gir forholdene ellers grunn til det, kan
departementet kreve ransaking av kontorlokale og alle andre
steder som ikke er privat hjem.
Krav om ransaking eller beslag skal rettes til politiet. Om
den videre behandling av kravet gjelder reglene i
straffeprosessloven så langt de passer. Den kravet rettes mot
skal ha partsrettigheter etter straffeprosessloven og i den
grad det er nødvendig for virksomheten, tilgang til det
beslaglagte. Han blir likevel ikke av den grunn å regne som
siktet for en straffbar handling. Straffeprosesslovens § 204
gjelder tilsvarende. Retten avgjør uten hensyn til § 212
første ledd i straffeprosessloven hvilke dokumenter mm. som
retten skal se igjennom.
§ 4
Når departementet krever ransaking eller beslag for å få
opplysninger om et forhold som vedkommende er siktet eller
tiltalt for, skal kravet behandles i særskilt sak etter
reglene i § 3 annet ledd. Det samme gjelder når departementet
krever å få se dokumenter mm. som ligger hos retten eller
påtalemyndigheten uten at det er avgjort om det kan brukes i
straffesaken. Hvis retten godtar kravet fra departementet, kan
den sette som vilkår at opplysningene ikke skal benyttes i
forbindelse med etterforskningen i straffesaken før det er
endelig avgjort om påtalemyndigheten kan benytte dem i denne
saken. Får påtalemyndigheten ikke medhold i sitt krav, kan
departementet ikke gi opplysningene eller dokumentene videre
til påtalemyndigheten med mindre det er lovlig etter de regler
som ellers gjelder deres taushetsplikt ved straffbare
handlinger.
§ 5
Dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud,
straffes med bøter eller med fengsel inntil fem år eller med
begge deler den som forsettlig:
- utfører eller søker å utføre varer, teknologi eller
tjenester i strid med denne lov eller forskrifter som er
gitt i medhold av den, eller
- overtrer eller søker å overtre noe vilkår som er satt i
medhold av denne lov, eller
- muntlig eller skriftlig gir uriktige opplysninger om
forhold som er av betydning for adgangen til å utføre varer,
teknologi eller tjenester når det skjer
a. i erklæring avgitt til bruk for offentlig myndighet
eller noen som handler på vegne av offentlig myndighet, i
anledning av utførsel eller søknad om tillatelse til
utførsel,
b. i erklæring som skal sette en annen i stand til å gi
slik erklæring som er nevnt under punkt a, eller
4. på annen måte overtrer eller søker å overtre
bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov.
På samme måte straffes medvirkning til noen overtredelse
som nevnt i første ledd. Uaktsom overtredelse som nevnt i
første ledd eller medvirkning til det, straffes med bøter
eller fengsel inntil to år.
§ 6
Er en overtredelse som nevnt i § 5 begått av noen som har
handlet på vegne av et selskap med begrenset ansvar, et
kommandittselskap eller en annen sammenslutning eller en
stiftelse, kan bøtestraff ilegges foretaket.
Ved utmålingen av bøtestraff etter første ledd skal det
blant annet legges vekt på om overtredelsen er foretatt for å
fremme foretakets interesser eller om foretaket har hatt
fordel av overtredelsen.
Det foretaket som gjerningsmannen har handlet på vegne av
kan fradømmes retten til å drive næringsvirksomhet.
Straffeansvar etter denne bestemmelse foreldes etter ti
år.
§ 7
Departementet kan pålegge et foretak eller en person som
ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter § 2 en daglig,
løpende mulkt, inntil opplysningsplikten er oppfylt.
Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor
viktig det er at pålegget blir gjennomført. Tvangsmulkten kan
inndrives ved utpanting.
Kongen gir nærmere forskrifter om fastsettelse, beregning
og ettergivelse av tvangsmulkt.
§ 8
Loven trer i kraft straks. Forskrifter om kontroll av
strategisk eksport gitt i medhold av Mellombels lov av 13.
desember 1946 nr. 30 om utførsleforbod gjelder inntil
videre.
Loven kommer ikke til anvendelse på tillatelser som er gitt
før loven trer i kraft.
Tjenesteytinger og meddelelse av teknologi mv. etter lovens
ikrafttreden krever likevel tillatelse etter denne lov selv om
de knytter seg til tidligere gitte tillatelser.
Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989
til gjennomf¿ring av utf¿rselsreguleringen for strategiske
varer, tjenester og teknologi, med senere endringer. IH
"Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til
gjennomf¯ring av utf¯rselsreguleringen for strategiske varer,
tjenester og teknologi, med senere endringer." \l 2
I medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi m.v. av 18. desember 1987, § 1,
jfr. Kgl. res. av 18. desember 1987 nr. 967, har
Utenriksdepartementet fastsatt følgende forskrifter:
§ 1(2)
a. Ved utførsel av visse varer kreves det tillatelse
(utførselslisens) fra Utenriksdepartementet. Lisensplikten
gjelder også ved utførsel av slike varer fra lager for
ufortollede varer.
b. Utenriksdepartementet utarbeider lister over disse
varer. Departementet avgjør i tvilstilfeller om en vare er
lisenspliktig eller ikke. Departementet kan foreta endringer i
varelistene.
c. Varelistene omfatter:
Liste I: Våpen, ammunisjon og annet militært materiell.
Liste II: Strategiske varer ikke dekket av liste I.
d. Eksport av teknologi, herunder immaterielle ytelser,
tekniske datapakker og produksjonsrettigheter for produkter
som omfattes av varelistene I og II, krever tillatelse fra
Utenriksdepartementet.
e. Tjenester knyttet til produkter og teknologi på
varelistene I og II, samt tjenester for øvrig som direkte kan
tjene til å utvikle et lands militære evne, som ytes i
utlandet eller her i landet for bruk i utlandet, krever
tillatelse fra Utenriksdepartementet.
f. Ved eksport av produkter på varelistene I og II samt ved
eksport av teknologi eller ytelser av tjenester i forbindelse
med slike produkter, kan Utenriksdepartementet kreve
sluttbrukererklæringer.
g. Når det gjelder eksport til militært bruk til områder
hvor det er krig eller krig truer eller til land hvor det er
borgerkrig, er alle varer, ytelser og tjenester lisenspliktige
selv om de ikke omfattes av Utenriksdepartementets lister.
h. Det er lisensplikt for alle varer, selv om de ikke
omfattes av Utenriksdepartementets lister, i de tilfelle der
eksportøren er kjent med at varen er beregnet for eller vil
bli brukt i forbindelse med utvikling, produksjon,
vedlikehold, lagring, deteksjon, identifikasjon eller
destruksjon av kjernevåpen, kjemiske eller biologiske våpen.
Tilsvarende regler gjelder i forbindelse med utvikling,
produksjon, vedlikehold eller lagring av missiler som kan
levere slike våpen.
i. Handel, formidling eller annen bistand ved salg av de
militære produkter som omhandles i liste I fra et fremmed land
til et annet, er ikke tillatt for personer som har bopel i
Norge og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger uten
tillatelse fra Utenriksdepartementet.
§ 2
Forhold som at bindende avtaler er inngått eller at
betaling er mottatt vil ikke kunne legges til grunn for
innvilgelse av utførselstillatelse. Ved salg av lisenspliktige
varer til utlandet bør det derfor tas forbehold om at søknad
om utførselstillatelse vil bli innvilget.
§ 3(3)
Unntatt fra lisensplikten i § 1 er:
- utgangsstoffer ("precursors") for kjemiske våpen når det
aktuelle stoffet utgjør mindre enn 10 vektprosent i en
blanding eller inngår som en normal bestanddel i en
forbruksvare emballert for personlig bruk,
- varer i utenlandsk eie som returneres til utlandet etter
å ha vært midlertidig innført til Norge i forbindelse med
utstilling eller demonstrasjon. Unntaket gjelder ikke varer
på liste I,
- redningsutstyr og oljevernutstyr som utføres i
forbindelse med hjelpeaksjoner,
- våpen som tollekspederes med blankett "Erklæring om
midlertidig utførsel av jakt- eller konkurransevåpen"
(Justisdepartementets forskrifter om skytevåpen, våpendeler
og ammunisjon av 25. januar 1963, del V),
- varer som utføres til den europeiske romorganisasjonen
ESA, eller en representant for denne, og som er strengt
nødvendige for organisasjonens offisielle virksomhet
(artikkel VI i Vedlegg I til ESA-konvensjonen),
- varer i direkte transitt når adressat og
bestemmelsesland er uendret i forhold til hva som er oppgitt
ved utklarering av varene fra eksportlandet. Unntaket
gjelder ikke varer på liste I,
- varer, teknologi og tjenester til bruk for den norske
befolkning og til norske bedrifter på Svalbard og Jan Mayen,
- varer, tjenester og teknologi til bruk på den norske del
av kontinentalsokkelen
- varer, tjenester og teknologi til bruk ombord på
norskeide skip under norsk flagg, og norskeide luftfartøyer,
i utenriksfart.
§ 4
Utenriksdepartementets tillatelse til utførsel av varer som
er ført opp på varelistene som er nevnt i § 1, gis i form av
utførselslisens etter søknad på fastsatt skjemasett.
Når det gjelder søknader om tillatelser til eksport av
teknologi eller ytelser av tjenester som nevnt i § 1, fremmes
søknad i brevs form. Tillatelse vil likeledes bli gitt i brevs
form.
Eksportøren plikter å legge fram alle opplysninger og den
dokumentasjon som Utenriksdepartementet finner nødvendig for
behandling av søknaden.
Søknaden skal være undertegnet av eksportøren eller den som
har fullmakt til å handle på eksportørens vegne.
§ 5
Tillatelse til utførsel av varer og teknologi, samt ytelse
av tjenester kan ikke overdras til andre uten tillatelse fra
Utenriksdepartementet.
§ 6
Eksportøren skal påse:
- at varer, teknologi eller tjenester som utføres er i
samsvar med innvilget tillatelse,
- at varer, teknologi eller tjenester som utføres går til
det bestemmelsessted som framgår av tillatelsen,
- at varer, teknologi eller tjenester som utføres ikke
fraviker de kvanta eller beskrivelser som framgår av
utførselstillatelsen,
- at utførselen skjer innen den gyldighetsfrist som er
satt i utførselstillatelsen,
- at særlige vilkår som er satt i utførselstillatelsen er
oppfylt.
§ 7
Ved utførsel av varer som deklareres gjennom tollvesenet
skal utførselstillatelsen (utførselslisensen) legges fram for
tollvesenet i original (ikke fotokopi eller liknende).
Tollvesenet skriver av på lisensen det kvantum som blir
utført, samt angir utførselsdatoen. Blir de varer lisensen er
innvilget for utført i flere sendinger, må det påses at disse
tilsammen ikke overstiger det kvantum lisensen er innvilget
for. Tollvesenet tilbakeleverer utførselslisensen til
eksportøren etter at avskrivningen er foretatt.
§ 8
Ved søknad om forlenging av tillatelsens gyldighetsfrist
skal den sendes Utenriksdepartementet med redegjørelse av
grunnen til at fristen ønskes forlenget. Det samme gjelder
søknad om endring av tillatelsen. Søknaden sendes inn i form
av brev.
Tilføyelser, strykninger og andre rettinger på en
utførselstillatelse kan bare foretas av
Utenriksdepartementet.
§ 9
Dersom en innvilget utførselstillatelse ikke nyttes, eller
ikke kan nyttes i overensstemmelse med anførte vilkår, skal
tillatelsen straks sendes tilbake til Utenriksdepartementet
med redegjørelse om hvorfor utførselen ikke kan
gjennomføres.
§ 10
Tap av innvilget utførselstillatelse meldes skriftlig til
Utenriksdepartementet av eksportøren eller den som har
fullmakt til å handle på eksportørens vegne.
§ 11
Eksportøren (lisensinnehaveren) skal beholde den nyttede
tillatelse i tre år fra den dag gyldighetsfristen for
tillatelse utløper. Eksportøren plikter å sende tillatelsen
til Utenriksdepartementet for kontroll dersom dette blir
pålagt.
§ 12
Utenriksdepartementet kan gjøre unntak fra disse
forskrifter.
§ 13
Disse forskrifter trer i kraft 15. februar 1989.
Forskrift om utf¿rsel av tungtvann, fastsatt ved Kgl.
Resolusjon av 10. mars 1989 i medhold av Lov av 18. desember
1987 nr. 93. IH "Forskrift om utf¯rsel av tungtvann, fastsatt
ved Kgl. Resolusjon av 10. mars 1989 i medhold av Lov av 18.
desember 1987 nr. 93." \l 2
- Det er forbudt å utføre tungtvann fra norsk tollområde.
Det er videre forbudt for personer som har bopel i Norge og
norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger å forestå
handel, formidling eller bistand ved salg av tungtvann fra
et fremmed land til et annet. Med tungtvann forstås
deuterium-oksyd og deuteriumgass hvor andelen deuterium i
forhold til hydrogen er høyere enn 1:5000.
- Utenriksdepartementet kan imidlertid gi utførselslisens
når det anses godtgjort at leveransen skal anvendes
utelukkende til forskning med fredelige formål, til
medisinsk eller farmasøytisk formål, eller i internasjonalt
samarbeid som Norge deltar i.
- Ved leveranser hvor deuterium-innholdet overskrider 10
kg, kan utførselstillatelse etter pkt. 2 innvilges bare når
det foreligger gyldig importsertifikat fra mottagerlandets
myndigheter og/eller myndighetsbekreftet
sluttbrukererklæring om anvendelsen og erklæring om at
reeksport ikke skal finne sted uten samtykke fra norske
myndigheter.
Ved leveranser hvor deuterium-innholdet ikke overskrider 10
kg, kan i stedet godtas en sluttbrukererklæring fra mottager
om leveransens anvendelse.
4. Forøvrig gjelder de alminnelige vilkår knyttet til
lisensiering og øvrige bestemmelser i Utenriksdepartementets
forskrift av 10. januar 1989 til gjennomføring av
utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og
teknologi.
5. Disse forskrifter trer i kraft straks.
Retningslinjer av 28. februar 1992 for
Utenriksdepartementets behandling av s¿knader om eksport av
vŒpen, milit¾rt materiell, samt teknologi og tjenester for
milit¾re formŒl. IH "Retningslinjer av 28. februar 1992 for
Utenriksdepartementets behandling av s¯knader om eksport av
vÂpen, militÊrt materiell, samt teknologi og tjenester for
militÊre formÂl." \l 2
I. Formål og anvendelsesområde
1. Disse retningslinjene er veiledende for
Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av
våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for
militære formål.
Reglene for lisensinnvilgelse gjelder ikke for leveranser
av ubetydelig omfang og som ikke er for militær bruk eller for
politibruk.
Utgangspunktet for eksportreguleringen er følgende
formuleringer i Regjeringens erklæring av 11. mars 1959 og
Stortingets vedtak av samme dato:
Regjeringens erklæring:
"Det skal ved avgjørelsen legges vekt på de
utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, og
hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av
våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig
truer, eller til land hvor det er borgerkrig."
Stortingets vedtak:
"Stortinget tar til etterretning den erklæring
Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem.
Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og
ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig
vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i
vedkommende område. Denne vurdering må etter Stortingets
mening være avgjørende for om eksport skal finne
sted."
Regjeringen anser Stortingets vedtak som et bindende
pålegg, og eksportreguleringen skal sikre at det blir
fulgt.
2. For gjennomføringen av reguleringen anvendes lov av 18.
desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi m.v. (heretter kalt
eksportkontroll-loven), samt forskrifter av 10. januar 1989
nr. 51 til gjennomføring av utførselsreguleringen for
strategiske varer, tjenester og teknologi (heretter kalt
forskriftene).
Retningslinjene er veiledende, og fastsetter hvilke
prinsipper det skal legges vekt på ved Utenriksdepartementets
behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell med
hjemmel i eksportkontroll-loven og forskriftene.
Retningslinjene skal legges til grunn ved vurderingen av
søknader om utførselslisens og tillatelse etter forskriftenes
§ 1, med referanse til liste I i Utenriksdepartementets
utførselsmelding (Våpen, ammunisjon og annet militært
materiell).
3. Den militærtekniske utvikling siden 1959 har medført at
de hensyn som Regjeringens erklæring og Stortingets vedtak tok
utgangspunkt i, bare kan ivaretas gjennom en eksportregulering
som favner videre enn det som umiddelbart følger av ordlyden
til erklæring og vedtak. Retningslinjene skal sikre dette. De
gjelder således ikke bare ved behandling av søknader om
eksportlisens for våpen og ammunisjon, men også for annet
materiell, konstruert eller modifisert for militært formål,
(se kap. IV nedenfor), ved del-leveranser (se kap. VI), samt
for teknologi og tjenesteyting (se henholdsvis kap. V og
VII).
4(4). Ved behandlingen av lisenssøknader må man ha for øye
at lisensplikten i mange tilfeller går lenger enn den hjemmel
man har etter eksportkontroll-lovens § 1 til å nekte utførsel.
Før det gis avslag på søknad om lisens, må det således være
godtgjort at vilkårene er oppfylt etter loven. Ved behandling
av lisenssøknader for eksport av varer med begrenset militær
verdi, ved del-leveranser og ved eksport av teknologi og
tjenester, er det særlig viktig at det foretas en slik
vurdering av hjemmelsgrunnlaget.
II. Landgrupper og varekategorier
1. For å lette behandlingen av lisenssøknader, anvendes
følgende landgrupper:
Landgruppe 1 består av de nordiske land og NATOs
medlemsland. I tillegg består gruppen av andre land som kan
godkjennes av departementet som mottakere av våpen.
Landgruppe 2 består av land som befinner seg i et område
hvor det er krig eller krig truer, land hvor det er borgerkrig
eller land hvor en omhyggelig vurdering av de uten- og
innenrikspolitiske forhold i vedkommende område tilsier at
eksport av våpen og militært materiell ikke bør finne sted,
eller land som rammes av en boikottbeslutning av FNs
Sikkerhetsråd.
Landgruppe 3 består av land utenfor gruppe 1 og 2 som Norge
ikke selger våpen og ammunisjon til, men som kan motta annet
materiell, konstruert eller modifisert for militært
formål.
2. Følgende varekategorier innføres:
Varekategori A:
Våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell.
Denne omfatter våpen og ammunisjon av alle slag.
Den omfatter i tillegg annet materiell som vil kunne
benyttes med vesentlig virkning til å påvirke de militære
styrkeforhold ut over nærområdet, herunder materiell for
havovervåking og elektroniske tiltak mot satellittbårne
systemer.
Varekategori B:
Annet materiell, konstruert eller modifisert for militært
formål.
Denne omfatter annet materiell, konstruert eller modifisert
for militært formål, som er beskrevet i vareliste I i
Utenriksdepartementets utførselsmelding (Våpen, ammunisjon og
annet militært materiell) og som ikke har egenskaper eller
bruksområder slik de er definert for varekategori A.
III. Samarbeids- og utviklingsprosjekter
Eksport av varer, tjenester og teknologi til land Norge har
samarbeidsavtaler med skal tillates dersom leveransen finner
sted under et prosjekt som er godkjent av norske myndigheter
med det hovedsiktemål å ivareta samarbeidslandenes egne
forsvarsbehov. Dersom det ferdige produkt ikke fremstår som
norsk, kan det reeksporteres etter samarbeidslandets
eksportkontroll-regler.
IV. Eksport av varer med selvstendig funksjon
- Eksportsøknaden behandles uavhengig av om utførselen til
mottakerlandet skjer direkte eller indirekte.
- Leveranser av kategori A-produkter kan ikke finne sted
til andre sluttbrukere enn statlige myndigheter.
Hovedsynspunktet bør være at leveranser av kategori A- og
kategori B-produkter ikke kan finne sted til land i gruppe
2.
3.
a) For eksport av varer i kategori A vil det normalt kunne
tilstås eksportlisens dersom kunden er, eller opptrer på vegne
av, forsvarsmyndigheter i land i gruppe 1. Dokumentasjon må
godtgjøre dette.
Lisensiering av leveranser under denne kategori til land
utenfor gruppe 1 vil kreve regjeringsbehandling, og
innvilgelse forutsetter fremlegging av myndighetsbekreftet
sluttbrukererklæring med reeksport-klausul, dvs. erklæring som
fastslår at reeksport ikke må finne sted uten norske
myndigheters godkjennelse.
b) For eksport av varer i kategori B skal det tilstås
lisens for land i gruppe 1 og 3.
Dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren, skal kreves.
V. Eksport av teknologi, herunder bl. a.
produksjonsrettigheter og datapakker
- Med teknologi menes her innsikt som er avgjørende for å
utvikle, produsere, vedlikeholde eller bruke en vare. Det er
overføring av produksjonsrettigheter som er den vanligste
form for teknologi-eksport fra Norge.
- Søknad om overføring av produksjonsrettigheter skal
behandles med sikte på å sikre at overføringen ikke har som
formål å omgå norsk eksportregulering.
- Ved eksport av teknologi som inngår i samarbeidsavtaler
med bedrifter eller myndigheter i andre land, skal
tillatelse gis når avtalen er godkjent av norske
myndigheter.
- Ved behandlingen av søknader for eksport som ikke er
ledd i myndighetsgodkjent samarbeid, skal det bringes på det
rene hvilken kategori det ferdige produkt vil tilhøre.
a) Dersom det dreier seg om produksjonsrettigheter for en
vare i kategori A, kan tillatelse bare gis for overføring til
land i gruppe 1 og etter tilsvarende prinsipper som for øvrig
gjelder for eksport av varer under denne kategorien.
Som vilkår for tillatelsen skal den norske selger av
produksjonsrettighetene dessuten pålegges å innarbeide i
kontraktsbetingelsene forbehold om at eventuell
sublisensiering av produksjonsrettigheter vil bli forelagt
norske myndigheter for godkjennelse. Utenriksdepartementet
skal behandle søknad om sublisensiering på samme måte som
overføring av produksjonsrettighetene direkte fra Norge.
b) For overføring av produksjonsrettigheter til varer i
kategori B skal tillatelse i alminnelighet gis for land i
gruppe 1 og 3. Utenriksdepartementets krav til dokumentasjon
og kontraktbetingelser må i disse tilfeller bero på en konkret
vurdering hvor bl. a. produktets egenskaper,
produksjonslandets egen eksportpolitikk og skadevirkningene
ved eventuell eksport til uønskede mottakere, tas i
betraktning.
5. Ved andre typer teknologioverføringer kan det ikke
oppstilles detaljerte retningslinjer. Vurderingen av
eksportsøknaden vil måtte avhenge av i hvilken grad
teknologi-overføringen knytter seg til et produkts militære
funksjon. Jo mer dette er tilfelle, dess mer skal vurderingen
av en søknad basere seg på retningslinjene for eksport av
ferdigproduktet i tilsvarende varekategori.
VI. Del-leveranser
- Ved del-leveranser menes leveranser av varer som ikke
har noen selvstendig funksjon.
- Ved del-leveranser under samarbeidsavtaler med bedrifter
eller myndigheter i andre land, skal utførselslisens gis når
avtalen er godkjent av norske myndigheter. Det er da en
forutsetning at de norske deler eller komponenter samordnes
med deler fra andre leveringskilder, og at det ferdige
produkt ikke fremstår som norsk.
Det kan i disse tilfellene avstås fra dokumentasjon for
sluttbruk av det ferdige produkt.
3. For del-leveranser til prosjekter som ikke er
myndighetsgodkjente, og der leveransen er basert på
markedstilgjengelig teknologi og på grunnlag av kundens
produktbeskrivelse, skal lisens i alminnelighet innvilges til
de land som ikke tilhører gruppe 2, dersom det ferdige produkt
ikke fremstår som norsk. Dokumentasjon for sluttbruk av det
ferdige produkt skal ikke kreves.
4. Søknad om eksportlisens for del-leveranser av annen type
enn nevnt i pkt. 2 og 3 skal behandles på samme måte som ved
eksport av sluttproduktet. Bestemmelsen i Kap. I, punkt 1 skal
imidlertid kunne begrunne fravik av denne regel.
VII. Tjenesteytelser
- Tjenesteytelser kan være knyttet til utvikling,
produksjon, vedlikehold og bruk av et produkt, men behøver
ikke være knyttet til noe produkt for å måtte ha tillatelse
etter forskriftenes § 1, pkt. e og g. Militær planlegging
vil også være omfattet.
- For tjenesteytelser som er tilknyttet militært materiell
under kategori A og B, og som utgjør en vesentlig
forutsetning for materiellets utvikling, produksjon,
vedlikehold eller bruk, skal det gjelde tilsvarende vilkår
for innvilging av tillatelse for tjenesteytelser som ved
eksportlisens for selve produktet. Dersom tjenesten har en
løsere tilknytning til produktet, kan en mindre streng
praksis overveies.
- For tjenester som ikke er konkret knyttet til en vare,
men som vedrører militær planlegging, skal tillatelse
normalt innvilges til land i gruppe 1 og ikke innvilges til
land i gruppe 2. Innvilgelse til andre mottakerland må
vurderes konkret med utgangspunkt i tjenesteytelsens antatte
militære og mulige politiske virkning, og godkjennes av
departementet.
VIII. Prosedyreregler
- Søknader som behandles etter disse retningslinjer, bør
være ferdigbehandlet av Utenriksdepartementet senest etter
12 uker for kategori A-produkter og senest etter 6 uker for
øvrige søknader.
- Ved vurdering av tekniske sider og bruksområde for
produkt, teknologi, data-pakke eller tjeneste konsulteres om
nødvendig Forsvarsdepartementet ved Forsvarets
forskningsinstitutt.
- Dersom søknaden om eksport berører viktige
forsvarsspørsmål eller materiell-samarbeid med andre land,
skal uttalelse innhentes fra Forsvarsdepartementet.
- Dersom søknaden om eksport berører viktige norske
næringsinteresser, skal uttalelse innhentes fra
Næringsdepartementet.
(1)Nytt 2. ledd ved lov av 22. juni 1990 nr. 35.
(2)Endret ved Utenriksdepartementets forskrifter av 1.
desember 1990, 9. desember 1992, 2.januar 1995 og *august
1997.
(3)Endret ved Utenriksdepartementets forskrifter av 2.
januar 1995, 15. januar 1996 og 1. august 1997.
(4) Tidligere pkt.4 om COCOM utgått 1. februar 1995.
Lagt inn 3 desember 1997 av Statens
forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen