Nynorsk     Normalvisning     Fullt vindu     Language  

Desember 1997

Melding fra Utenriksdepartementet

Eksportkontroll


Innholdsfortegnelse

DEL I - VEILEDNING FOR EKSPORTØRER

DEL II - LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER

Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.

Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi, med senere endringer. 17

Forskrift om utførsel av tungtvann, fastsatt ved Kgl. Resolusjon av 10. mars 1989 i medhold av Lov av 18. desember 1987 nr. 93. 21

Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål. 22

DEL I - VEILEDNING FOR EKSPORTØRER

Denne melding erstatter Melding fra Utenriksdepartementet om utførselsreguleringen, utgitt februar 1996. Endringer av lover og forskrifter vedrørende utførselsreguleringen tas inn i Norsk Lovtidend og blir dessuten meddelt Tollvesenet særskilt.

1. Lovgrunnlaget

Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. dekker all eksportregulering på det strategiske området. Loven setter også forbud mot at personer som har bopel eller oppholdssted i Norge og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger uten særskilt tillatelse driver handel med, formidler eller på annen måte bistår ved salg av våpen og militært materiell fra et fremmed land til et annet.

Forskrifter gitt i medhold av denne loven ble vedtatt 10. januar 1989 med ikrafttredelse 15. februar samme år og gir nærmere regler om gjennomføring av reguleringen.

Forskrift av 10. mars 1989 med tillegg av 28. februar 1992, gitt med hjemmel i lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. gir nærmere regler om forbud mot utførsel og formidling av tungtvann.

Varer som faller utenfor det strategiske området, reguleres etter eksportkontrolloven av 1946 med tilhørende forskrifter. Forskriftene tilknyttet 1946-loven ble vedtatt 10. januar 1989 med ikrafttredelse 15. februar samme år. Utenriksdepartementet utøver for tiden ingen eksportkontroll i henhold til denne loven.

For tiden gjelder i forbindelse med eksportkontroll følgende forskrifter, gitt med hjemmel i lov av 7. juni 1968 nr. 4 om gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd:

  • Forskrifter av 9. august 1990 og 5. oktober 1990 om forbud mot all eksport til Irak.
  • Forskrift av 7. februar 1992 om forbud mot all eksport av våpen og militært utstyr til Somalia.
  • Forskrift av 10. april 1992, med endringer av 1. desember 1993, om forbud mot all eksport av våpen og militært utstyr samt fly og flykomponenter, samt flyplassutstyr til Libya.
  • Forskrift av 27. november 1992 om forbud mot all eksport av våpen og militært utstyr til Liberia.
  • Forskrift av 24. september 1993 om forbud mot eksport av våpen og militært utstyr , samt petroleum og petroleumsprodukter til Angola, unntatt leveranser til følgende steder:

Flyplasser: Luanda

Katumbela (Benguela)

Havner: Luanda

Lobito (Benguela)

Namibe (Namibe)

Malongo (Cabinda)

Endringer av lover og forskrifter vedrørende utførselsreguleringen tas inn i Norsk Lovtidend og blir dessuten meddelt Tollvesenet særskilt.

2. Varelistene

Strategiske varer som krever utførselslisens er beskrevet i to lister. Listene foreligger i separat vedlegg som fås ved henvendelse til Utenriksdepartementet (for adresse, etc. se pkt. 8).

Liste I

Omfatter våpen, ammunisjon og annet militært materiell samt tilhørende teknologi. Søknad om utførsel blir underkastet særskilt vurdering. Vurderingen skjer på basis av Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål.

Liste II

Omfatter produkter og teknologi av strategisk betydning, som kan anvendes både sivilt og militært ("dual-use", flerbruk).

Listen er en norsk oversettelse av EUs flerbruksliste over varer og teknologi. Den utgjør en samordning av lister utarbeidet av de internasjonale eksportkontrollfora: The Wassenaar Arrangement (WA), Nuclear Suppliers Group (NSG), Australia-gruppen og Missile Technology Regime (MTCR).

3. Annen lisensplikt

Når det gjelder eksport til militært bruk til områder hvor det er krig eller krig truer eller til land hvor det er borgerkrig, er alle varer, ytelser og tjenester lisenspliktige selv om de ikke omfattes av listene ovenfor (§1.g i Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi, med senere endringer).

Det er videre viktig å merke seg at det er lisensplikt for alle varer, selv om de ikke omfattes av Utenriksdepartementets lister, i de tilfelle der eksportøren er kjent med at varen er beregnet for eller vil bli brukt i forbindelse med utvikling, produksjon, vedlikehold, lagring, deteksjon, identifikasjon eller destruksjon av kjernevåpen, kjemiske eller biologiske våpen. Tilsvarende regler gjelder i forbindelse med utvikling, produksjon, vedlikehold eller lagring av missiler som kan levere slike våpen (§1.h i forskriftene nevnt ovenfor).

4. Unntak fra lisensplikten

Unntak fra lisensplikten er beskrevet i §3 i Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi, med senere endringer.

5. Lisenssøknad (NB! nytt skjema)

Alle som skal utføre varer fra Norge plikter å melde fra om dette til Tollvesenet. Når varene er lisenspliktige må en gyldig lisens utstedt av Utenriksdepartementet fremlegges. Tollvesenet skal forvisse seg om at den vare som skal eksporteres er i samsvar med den fremlagte lisens. I visse tilfelle gjennomfører Tollvesenet fysiske kontroller, ofte på anmodning fra Utenriksdepartementet.

Skjemaet "Søknad om utførselslisens" var tidligere utlagt på postkontorene. Denne ordningen er opphørt, og skjemaet fåes nå ved henvendelse til Utenriksdepartementet (for adresse, etc. se pkt. 8). Skjemaet er omarbeidet, og består nå av ett enkelt ark, som ved behov kan kopieres av eksportøren. Som tidligere benyttes skjemaet både for liste I- og liste II-varer. Det sendes med eventuelle vedlegg til den oppgitte adresse. Utfylling kan gjøres for hånd (tydelig!) eller med skrivemaskin. Skjemaet kan også fåes på diskett (tekstbehandlingsformat: MS Word 6) for utfylling på PC. Det er tilstrekkelig å sende inn ett eksemplar av søknaden. Utfyllingen må være nøyaktig; ufullstendige eller utydelige søknader blir returnert.

Mange eksportører vedlegger brosjyrer, etc. som underlag for saksbehandlingen. Dette er meget nyttig for departementets tekniske vurdering i forhold til varelistene, men det må ikke henvises til slikt materiale i varebeskrivelsen (rubrikk 8). Bruk et eget vedlegg hvis plassen i rubrikk 8 er utilstrekkelig.

5.1 Varer på liste I

Liste I - Våpen, ammunisjon og annet militært materiell angir lisenspliktige varer innen dette produktområdet.

I meldingens del II er gjengitt de veiledende retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål.

I de fleste tilfelle vil det kreves dokumentasjon av sluttbruker, eventuelt importsertifikat eller kundeerklæring. Det utstedes bare individuelle lisenser (som beskrevet for liste II-varer under pkt. 5.2.1) for varer på liste I .

Det er ikke mulig å gi generell veiledning med hensyn til eksportmuligheter og krav til dokumentasjon for utførsel av denne type varer. Det anbefales å ta kontakt med Utenriksdepartementet, Enheten for eksport- og importkontroll (for adresse, etc. se pkt. 8), så tidlig som mulig når det foreligger konkrete planer om utførsel eller markedsføring.

5.2 Varer på liste II

5.2.1 Individuell lisens

En individuell lisens gjelder for en spesifisert leveranse til en enkelt mottaker. Utfylling av lisenssøknaden gjøres da i samsvar med veiledningen på skjemaet. Lisensen vil bli gitt en gyldighetsfrist ut fra søkerens angivelse av utførselstidspunkt.

5.2.2 Generell lisens

Generell lisens vil være hensiktsmessig i de tilfelle eksportøren regner med gjentatte utførsler av en gitt vare. Slik lisens kan vanligvis utstedes for varer på liste II til EU-land samt Argentina, Australia, Canada, Island, Japan, New Zealand, Sveits, Ungarn og USA. Gyldighetstiden er inntil 3 år.

For noen få varer av spesiell strategisk betydning kan det bare utstedes individuell lisens uansett mottakerland. Disse varene er angitt under overskriften "Varer på liste II underlagt spesielle restriksjoner" i varelistene. Det vil normalt kreves at importsertifikat (se pkt. 5.3) er vedlagt søknaden.

Generell lisens søkes på følgende måte:

  • I rubrikk '4. Kjøperens navn og adresse' skrives "Kjøpere i EU-land", evt. med tillegg av landene nevnt ovenfor hvis dette er aktuelt.
  • I rubrikk '7. Varen ventes utført ........' angis bare tollsted (dersom dette er mulig).
  • Følgende rubrikker fylles ikke ut:

'5. Sluttbrukerens navn og adresse'

'11. Netto mengde'

'12. FOB-verdi'

- I rubrikk '13. Type utførsel' settes kryss i ruten 'GENERELL LISENS'.

5.3 Dokumentasjon

I tillegg til selve lisensen kan følgende dokumenter være aktuelle i forbindelse med utførsel av en lisenspliktig vare:

  • Faktura med påført melding angående reeksport
  • Importsertifikat
  • Leveringsbevis
  • Sluttbrukererklæring
  • Kundeerklæring

Disse dokumentene er beskrevet nærmere i det følgende. For hvert dokument er angitt hvorvidt det benyttes i forbindelse med liste I- eller liste II-varer.

Faktura med påført melding angående reeksport (liste II). For varer til EU-land samt de øvrige land nevnt under pkt. 5.2.2, vil det på lisensen normalt være påført som vilkår at følgende melding er påført faktura:

NOTICE TO IMPORTER: Goods specified in this document have been shipped from Norway in accordance with The Ministry of Foreign Affairs' Official Notification on Export Control and may be subject to restrictions if re-exported from your country.

Importsertifikat (liste I og II) utstedes av myndighetene i EU-land samt Australia, Canada, Japan, New Zealand, Sveits og USA. Dette er et dokument som bekrefter at importøren har erklært:

1) at varene skal importeres til importlandet.

2) at importlandets bestemmelser vil bli fulgt ved en eventuell re-eksport.

Sertifikatet utstedes av importlandets myndigheter etter søknad fra importøren.

(Tilsvarende kan en norsk importør av strategiske varer bli bedt om å fremskaffe et norsk importsertifikat. Importøren må da søke om dette på fastsatt skjema som fås ved henvendelse til Utenriksdepartementet (for adresse, etc. se pkt. 8).

Leveringsbevis (liste I og II) er et dokument som bekrefter at varene fysisk har kommet til mottakerlandet, og at de er brakt under kontroll etter landets lover og bestemmelser. Leveringsbevis utstedes på basis av tollregninger. Ved eksport fra Norge vil Utenriksdepartementet kunne kreve leveringsbevis når det har foreligget importsertifikat fra mottakerlandet. (Tilsvarende kan en norsk importør av strategiske varer bli bedt om å fremskaffe et norsk leveringsbevis. Importøren må da på fastsatt skjema søke Utenriksdepartementet om å få utstedt dette. Tollregninger (i original eller kopi attestert av Tollvesenet) må være vedlagt søknaden).

Sluttbrukererklæring (liste I og II). For liste II-varer kreves sluttbrukererklæring normalt som vedlegg til lisenssøknaden når mottakerlandet er et annet enn de som er nevnt under pkt. 5.2.2. På side 7 er vist en mal som kan anvendes i disse tilfellene.

For liste I-varer finnes ikke noen fastlagt mal for sluttbrukererklæring. Det henvises til retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål (inntatt i meldingens del II).

Kundeerklæring (liste I). Dette dokumentet kan bli krevet ved leveranse fra Norge av en vare som inngår i mottakerens produkt. En mal for en slik kundeerklæring er vist på side 8.

Mal for sluttbrukererklæring (liste II-varer)

(Letterhead of end-user company or organization)

END-USER STATEMENT

With reference to our purchase order No ....... for

(description of goods)

from (name of Norwegian exporter), we hereby declare:

  1. The equipment will be used/installed at: (address)
  2. The equipment will be used for the following civil application: (description of type of business or application)
  3. The equipment will not be relocated, re-exported or used for other purposes without the prior consent of Norwegian authorities.
  4. The installation can be visited at any time, without prior notification, by (name of Norwegian exporter) or its representative.

(Name - signature and typed)

(Position - general manager or similar of end-user)

Mal for kundeerklæring

(Letterhead of company)

We hereby certify that the below listed item(s) will be exclusively used in our own production at our domestic plant(s) and will not be re-exported separately.

The item(s) will form integral parts of our products and will not have any effect on the origin of the finished products.

Contract no: Contract date:

Equipment/substance: Type:

Quantity:

Value:

Date and signature:

Stamp:

6. Spesielle regler og prosedyrer

6.1 Rapporteringsplikt ved utførsel av varer, teknologi og tjenester knyttet til liste I

All utførsel av varer beskrevet i liste I (våpen, ammunisjon og annet militært materiell) skal rapporteres med basis i innvilgede utførselslisenser. Rapporteringsplikten gjelder også teknologi og tjenester knyttet til vareliste I.

Rapportering gjøres kvartalsvis til Utenriksdepartementet på fastsatt skjema. Frist for innsending av skjemaet er 15.04, 15.07, 15.10 og 15.01. Hver rapport skal omfatte det kvartal som løper frem til siste månedsskifte før fristen.

Skjemaet skal sendes inn også i de tilfelle der det ikke har vært noen utførsel i det aktuelle kvartal. Det anføres på skjemaet når siste utførsel i henhold til en gitt lisens har funnet sted.

De innrapporterte data benyttes til å utarbeide statistikk over utførsel av forsvarsprodukter. Statistikken presenteres i en årlig melding til Stortinget.

6.2 Biologiske våpen

Liste II omfatter biologiske agens og produksjonsutstyr som kan anvendes ved produksjon av biologiske våpen. Dette har sin bakgrunn i Norges deltakelse i Australia-gruppen (se pkt. 7.1).

For biologiske agens vil utførselstillatelse i form av lisens være lite anvendelig av praktiske årsaker. Det er derfor etablert en ordning for eksport av slike produkter etter følgende retningslinjer:

  1. Eksportøren påtar seg visse forpliktelser ved å undertegne en erklæring som sendes til Utenriksdepartementet, Enheten for eksport- og importkontroll. Formular for erklæringen fås ved henvendelse til Utenriksdepartementet (for adresse, etc. se pkt. 8).
  2. På basis av erklæringen utsteder Utenriksdepartementet en tillatelse i brevs form som eksportøren kan fremvise overfor Tollvesenet. Tillatelsen gis en gyldighet på ett år.
  3. Eksportøren innsender ved utløpet av gyldighetstiden oppgave over utførte agens til Utenriksdepartementet med angivelse av agens og sluttbruker(e).

Lisens for produksjonsutstyr som kan benyttes for biologiske våpen søkes på vanlig måte.

6.3 Utførsel av yrkesutstyr

Tidligere har det i henhold til Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 vært unntak fra lisensplikt for varer som blir utført som yrkesutstyr. Denne bestemmelsen er nå opphørt. På grunn av den betydelige liberalisering av lisesnplikten som har funnet sted de senere år, antas endringen å få liten praktisk betydning.

6.4 Midlertidig utførsel

Midlertidig utførsel er særlig aktuell i forbindelse med utstillinger, produktdemonstrasjoner og annen salgsvirksomhet i utlandet. En annen vanlig situasjon er utførsel av varer for reparasjon og senere gjeninnførsel. Det er ingen unntak fra lisensplikt ved denne type utførsler. En generell lisens vil også dekke midlertidige utførsler.

Krav om sluttbrukereklæring vil normalt kunne frafalles for midlertidig utførsel. Vanligvis vil det i stedet kreves at retur av varen til Norge dokumenteres ved at kopi av innførselsdeklarasjonen sendes Utenriksdepartementet.

6.5 ATA-carnet

ATA-carnet er et dokument som gir muligheter for enklere tollbehandling av varer som bringes midlertidig inn i et land. Fordelene med carnetet er først og fremst at man unngår å måtte deponere for toll og avgifter til importlandet og at tollbehandlingen går raskere.

Den største brukergruppen er salgsrepresentanter som har med seg vareprøver med handelsverdi, men dokumentet er også vanlig i forbindelse med utstillinger og for yrkesutstyr.

Et ATA-carnet kan benyttes for transitt av varer gjennom flere land, og det kan benyttes på flere reiser innen maksimalt ett år.

Det er viktig å merke seg at ATA-carnet er et rent tolldokument og ikke noen erstatning for utførselslisens.

Carnet-systemet administreres av handelskamrene i de land som er med i dette internasjonale samarbeidet.

7. Kort orientering om det internasjonale samarbeid innen eksportkontroll

Norsk eksportkontroll er i stor grad et resultat av et utstrakt internasjonalt samarbeid. Dette samarbeidet foregår i foraene beskrevet nedenfor, der alle de viktigste industriland, blant dem Norge, deltar. Det gjøres spesielt oppmerksom på Kjemivåpenkonvensjonen (se pkt. 7.6), som nå er trådt i kraft.

7.1 Australia-gruppen

Samarbeidet innen Australia-gruppen omfatter i første rekke eksportkontroll av utgangsstoffer, komponenter og utstyr som kan nyttes til produksjon av kjemiske og biologiske våpen. Det er forholdsvis enkelt og rimelig å produsere disse våpen, og det foreligger derfor en reell fare for spredning av kjemiske og biologiske våpen til flere land enn de som nå disponerer slike stridsmidler.

Denne konsultasjonsgruppen omfatter nå følgende 30 land: Argentina, Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Japan, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Den slovakiske republikk, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Den tsjekkiske republikk, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike. I tillegg deltar EU-kommisjonen i gruppens arbeid.

7.2 Missile Technology Control Regime

Regimet for eksportkontroll av missilteknologi (Missile Technology Control Regime - MTCR) ble etablert i 1987 av de syv største vestlige industrilandene (G7).

Norge sluttet seg til MTCR i 1991, og det er i dag 29 land som deltar i dette eksportkontrollsamarbeidet. Disse landene er Argentina, Australia, Belgia, Brasil, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Japan, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Russland, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike.

Formålet med MTCR er å begrense risikoen for spredning av missiler som kan bære masseødeleggelsesvåpen (biologiske og kjemiske våpen, samt kjernevåpen). MTCRs primære kontrollområde er missiler med rekkevidde over 300 km, samt deler og teknologi for disse.

7.3 Nuclear Suppliers Group

Nuclear Suppliers Group (NSG) omfatter følgende 34 land: Argentina, Australia, Belgia, Brasil, Bulgaria, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Japan, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Den slovakiske republikk, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Sør-Korea, Den tsjekkiske republikk, Tyskland, Ukraina, Ungarn, USA og Østerrike.

Det er felles retningslinjer for eksport til samtlige atomvåpenfrie land, enten de har sluttet seg til Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen eller ikke.

Hva angår nukleært materiale og utstyr bruker NSG de samme "trigger-listene" som Zangger-komiteen (se pkt. 7.4), men det stilles i tillegg mer omfattende krav om sikkerhetskontroll, fredelig bruk, og forpliktelser med hensyn til reeksport. Norge har under Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen forpliktelser til å gjennomføre eksportregulering av spaltbart materiale, nukleære anlegg og nukleært utstyr.

Det finnes materiell, teknologi, programvare og "know-how" som kan benyttes til utvikling og produksjon av kjernevåpen og som samtidig har sivile anvendelser. I mars 1992 ble det i NSG enighet om eksportkontroll i henhold til en liste over slike varer.

7.4 Zangger-komiteen

For å sikre enhetlig tolkning av artikkel III.2 i Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons - NPT) har enkelte eksportørland som har sluttet seg til NPT blitt enige om felles minstekrav for sikkerhetskontroll i mottakerlandet. Dette samarbeidet koordineres i Zangger-komiteen og tar utgangspunkt i to memoranda til Det internasjonale atomenergibyråets generaldirektør. De to memoranda inneholder såkalte "trigger-lister" over nukleært materiale og utstyr som ikke skal leveres til ikke-NPT-land uten at det er innført sikkerhetskontroll i mottakerlandet. Mottakerlandet forplikter seg til ikke å anvende importert nukleært materiale til fremstilling av kjernevåpen eller reeksportere dette til et annet land uten at tilsvarende forpliktelse er etablert.

Zangger-komiteen har de samme medlemmer som NSG. Unntatt er Brasil og New Zealand; disse er ikke medlemmer av Zangger-komiteen.

7.5 The Wassenaar Arrangement

The Wassenaar Arrangement (WA) har som hovedformål å hindre spredning av konvensjonelle våpen og høyteknologiprodukter som kan tjene til å bygge opp offensiv militær kapasitet. Gjennom informasjonsutveksling mellom medlemslandene om eksport vil man overvåke stater og regioners oppbygging av militær styrke som går ut over forsvarsbehov, og gjennom samarbeidet søke å begrense destabiliserende styrkeoppbygging.

Samarbeidet om konvensjonelle våpen gjelder primært de som omfattes av FN-registeret over slike våpen. I tillegg utøves det eksportkontroll av høyteknologiprodukter av flerbrukskarakter (dual-use).

Følgende 33 land er med i WA: Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Japan, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Den slovakiske republikk, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Den tsjekkiske republikk, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, USA og Østerrike.

7.6 Kjemivåpenkonvensjonen (Chemical Weapons Convention - CWC)

Norge ratifiserte i april 1994 Konvensjonen om forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen samt ødeleggelse av slike våpen. Konvensjonen trådte i kraft den 29. april 1997.

Den internasjonale organisasjon for gjennomføring av konvensjonens bestemmelser, med betegnelsen Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW), har sete i Haag.

Norges tilslutning til CWC har medført at liste II nå angir lisensplikt for noen flere kjemikalier enn de som er beskrevet i henhold til Australia-gruppens liste.

8. Nærmere informasjon

Spørsmål om Utenriksdepartementets utførselsregulering kan rettes til:

Utenriksdepartementet

Seksjonen for eksport- og importkontroll

Postboks 8121 Dep.

0032 OSLO

Telefon: 22 24 34 82

Telefax: 22 24 34 19

Internett: http://odin.dep.no

9. Andre reguleringer, utenfor Utenriksdepartementets ansvarsområde

Man bør være oppmerksom på at utførsel av varer som ikke reguleres av Utenriksdepartementet, kan være avhengig av tillatelse fra andre myndigheter som har selvstendig hjemmel for å regulere utførselen. Eksportørene bør derfor forvisse seg om dette ved henvendelse til Tollvesenet. Dette gjelder blant annet ved eksport av fisk og fiskevarer, truede dyre- og plantearter, alkoholholdige drikkevarer, varer underlagt særlig smittekontroll, og kulturminner. Som følge av EØS-avtalen er det også innført bestemmelser vedrørende utførsel av produkter underlagt miljømyndighetenes ansvarsområde. Opplysninger om slike produkter kan innhentes fra Miljøverndepartementet eller Statens forurensningstilsyn.

DEL II - LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER IH "DEL II - LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER" \l 1

Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. IH "Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v." \l 2

§ 1(1)

Kongen kan bestemme at varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militært bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, ikke må utføres fra norsk tollområde uten særskilt tillatelse. Det kan også settes forbud mot at det uten særskilt tillatelse ytes tjenester som nevnt i første punktum. Det kan settes vilkår for tillatelsene.

Kongen kan likeså sette forbud mot at personer som har bopel eller oppholdssted i Norge og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger uten særskilt tillatelse driver handel med, formidler eller på annen måte bistår ved salg av våpen og militært materiell fra et fremmed land til et annet.

Kongen gir nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven.

§ 2

Enhver plikter å gi departementet den bistand og de opplysninger som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven eller i forskriftene gitt i medhold av den blir fulgt.

Til dette formål kan departementet foreta inspeksjon og kreve framlagt regnskapsbøker forretningspapirer og andre dokumenter som kan ha betydning. Departementet kan foreta kontrollen selv eller la oppnevnte sakkyndige gjøre det. I forbindelse med kontrollen skal departementet få tilgang til kontor- og bedriftslokaler og nødvendig hjelp og rettledning. Klage etter forvaltningslovens §§ 14 og 15 har ikke oppsettende virkning med mindre underinstansen eller klageinstansen fastsetter det.

Pliktene etter første og annet ledd gjelder uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Med de unntak som følger av bestemmelsene foran, har enhver taushetsplikt om det de får kunnskap om etter denne lov. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for

  1. at opplysningen brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl. a. kan de brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll,
  2. at opplysningene er tilgjengelige for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl. a. til bruk ved veiledning i andre saker,
  3. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om et foretaks forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet når det er nødvendig for å fremme avgiverorganets oppgaver etter denne lov,
  4. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger om lovbrudd til påtalemydigheten, eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver.

Departementet kan videre bestemme at offentlige organer som har med skatteligningen og kontrollen med merverdiavgiften å gjøre, skal få adgang til å gjøre seg kjent med de opplysninger som er gitt etter denne lov.

Forvaltningslovens §§ 13 til 13 e gjelder ikke.

§ 3

Departementet kan kreve beslag i slike regnskapsbøker og dokumenter som noen plikter å legge fram etter § 2 annet ledd. Er det grunn til å tro at det finnes slike regnskapsbøker og dokumenter, og gir forholdene ellers grunn til det, kan departementet kreve ransaking av kontorlokale og alle andre steder som ikke er privat hjem.

Krav om ransaking eller beslag skal rettes til politiet. Om den videre behandling av kravet gjelder reglene i straffeprosessloven så langt de passer. Den kravet rettes mot skal ha partsrettigheter etter straffeprosessloven og i den grad det er nødvendig for virksomheten, tilgang til det beslaglagte. Han blir likevel ikke av den grunn å regne som siktet for en straffbar handling. Straffeprosesslovens § 204 gjelder tilsvarende. Retten avgjør uten hensyn til § 212 første ledd i straffeprosessloven hvilke dokumenter mm. som retten skal se igjennom.

§ 4

Når departementet krever ransaking eller beslag for å få opplysninger om et forhold som vedkommende er siktet eller tiltalt for, skal kravet behandles i særskilt sak etter reglene i § 3 annet ledd. Det samme gjelder når departementet krever å få se dokumenter mm. som ligger hos retten eller påtalemyndigheten uten at det er avgjort om det kan brukes i straffesaken. Hvis retten godtar kravet fra departementet, kan den sette som vilkår at opplysningene ikke skal benyttes i forbindelse med etterforskningen i straffesaken før det er endelig avgjort om påtalemyndigheten kan benytte dem i denne saken. Får påtalemyndigheten ikke medhold i sitt krav, kan departementet ikke gi opplysningene eller dokumentene videre til påtalemyndigheten med mindre det er lovlig etter de regler som ellers gjelder deres taushetsplikt ved straffbare handlinger.

§ 5

Dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud, straffes med bøter eller med fengsel inntil fem år eller med begge deler den som forsettlig:

  1. utfører eller søker å utføre varer, teknologi eller tjenester i strid med denne lov eller forskrifter som er gitt i medhold av den, eller
  2. overtrer eller søker å overtre noe vilkår som er satt i medhold av denne lov, eller
  3. muntlig eller skriftlig gir uriktige opplysninger om forhold som er av betydning for adgangen til å utføre varer, teknologi eller tjenester når det skjer

a. i erklæring avgitt til bruk for offentlig myndighet eller noen som handler på vegne av offentlig myndighet, i anledning av utførsel eller søknad om tillatelse til utførsel,

b. i erklæring som skal sette en annen i stand til å gi slik erklæring som er nevnt under punkt a, eller

4. på annen måte overtrer eller søker å overtre bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov.

På samme måte straffes medvirkning til noen overtredelse som nevnt i første ledd. Uaktsom overtredelse som nevnt i første ledd eller medvirkning til det, straffes med bøter eller fengsel inntil to år.

§ 6

Er en overtredelse som nevnt i § 5 begått av noen som har handlet på vegne av et selskap med begrenset ansvar, et kommandittselskap eller en annen sammenslutning eller en stiftelse, kan bøtestraff ilegges foretaket.

Ved utmålingen av bøtestraff etter første ledd skal det blant annet legges vekt på om overtredelsen er foretatt for å fremme foretakets interesser eller om foretaket har hatt fordel av overtredelsen.

Det foretaket som gjerningsmannen har handlet på vegne av kan fradømmes retten til å drive næringsvirksomhet.

Straffeansvar etter denne bestemmelse foreldes etter ti år.

§ 7

Departementet kan pålegge et foretak eller en person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter § 2 en daglig, løpende mulkt, inntil opplysningsplikten er oppfylt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført. Tvangsmulkten kan inndrives ved utpanting.

Kongen gir nærmere forskrifter om fastsettelse, beregning og ettergivelse av tvangsmulkt.

§ 8

Loven trer i kraft straks. Forskrifter om kontroll av strategisk eksport gitt i medhold av Mellombels lov av 13. desember 1946 nr. 30 om utførsleforbod gjelder inntil videre.

Loven kommer ikke til anvendelse på tillatelser som er gitt før loven trer i kraft.

Tjenesteytinger og meddelelse av teknologi mv. etter lovens ikrafttreden krever likevel tillatelse etter denne lov selv om de knytter seg til tidligere gitte tillatelser.

Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til gjennomf¿ring av utf¿rselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi, med senere endringer. IH "Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til gjennomf¯ring av utf¯rselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi, med senere endringer." \l 2

I medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. av 18. desember 1987, § 1, jfr. Kgl. res. av 18. desember 1987 nr. 967, har Utenriksdepartementet fastsatt følgende forskrifter:

§ 1(2)

a. Ved utførsel av visse varer kreves det tillatelse (utførselslisens) fra Utenriksdepartementet. Lisensplikten gjelder også ved utførsel av slike varer fra lager for ufortollede varer.

b. Utenriksdepartementet utarbeider lister over disse varer. Departementet avgjør i tvilstilfeller om en vare er lisenspliktig eller ikke. Departementet kan foreta endringer i varelistene.

c. Varelistene omfatter:

Liste I: Våpen, ammunisjon og annet militært materiell.

Liste II: Strategiske varer ikke dekket av liste I.

d. Eksport av teknologi, herunder immaterielle ytelser, tekniske datapakker og produksjonsrettigheter for produkter som omfattes av varelistene I og II, krever tillatelse fra Utenriksdepartementet.

e. Tjenester knyttet til produkter og teknologi på varelistene I og II, samt tjenester for øvrig som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, som ytes i utlandet eller her i landet for bruk i utlandet, krever tillatelse fra Utenriksdepartementet.

f. Ved eksport av produkter på varelistene I og II samt ved eksport av teknologi eller ytelser av tjenester i forbindelse med slike produkter, kan Utenriksdepartementet kreve sluttbrukererklæringer.

g. Når det gjelder eksport til militært bruk til områder hvor det er krig eller krig truer eller til land hvor det er borgerkrig, er alle varer, ytelser og tjenester lisenspliktige selv om de ikke omfattes av Utenriksdepartementets lister.

h. Det er lisensplikt for alle varer, selv om de ikke omfattes av Utenriksdepartementets lister, i de tilfelle der eksportøren er kjent med at varen er beregnet for eller vil bli brukt i forbindelse med utvikling, produksjon, vedlikehold, lagring, deteksjon, identifikasjon eller destruksjon av kjernevåpen, kjemiske eller biologiske våpen. Tilsvarende regler gjelder i forbindelse med utvikling, produksjon, vedlikehold eller lagring av missiler som kan levere slike våpen.

i. Handel, formidling eller annen bistand ved salg av de militære produkter som omhandles i liste I fra et fremmed land til et annet, er ikke tillatt for personer som har bopel i Norge og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger uten tillatelse fra Utenriksdepartementet.

§ 2

Forhold som at bindende avtaler er inngått eller at betaling er mottatt vil ikke kunne legges til grunn for innvilgelse av utførselstillatelse. Ved salg av lisenspliktige varer til utlandet bør det derfor tas forbehold om at søknad om utførselstillatelse vil bli innvilget.

§ 3(3)

Unntatt fra lisensplikten i § 1 er:

  • utgangsstoffer ("precursors") for kjemiske våpen når det aktuelle stoffet utgjør mindre enn 10 vektprosent i en blanding eller inngår som en normal bestanddel i en forbruksvare emballert for personlig bruk,
  • varer i utenlandsk eie som returneres til utlandet etter å ha vært midlertidig innført til Norge i forbindelse med utstilling eller demonstrasjon. Unntaket gjelder ikke varer på liste I,
  • redningsutstyr og oljevernutstyr som utføres i forbindelse med hjelpeaksjoner,
  • våpen som tollekspederes med blankett "Erklæring om midlertidig utførsel av jakt- eller konkurransevåpen" (Justisdepartementets forskrifter om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25. januar 1963, del V),
  • varer som utføres til den europeiske romorganisasjonen ESA, eller en representant for denne, og som er strengt nødvendige for organisasjonens offisielle virksomhet (artikkel VI i Vedlegg I til ESA-konvensjonen),
  • varer i direkte transitt når adressat og bestemmelsesland er uendret i forhold til hva som er oppgitt ved utklarering av varene fra eksportlandet. Unntaket gjelder ikke varer på liste I,
  • varer, teknologi og tjenester til bruk for den norske befolkning og til norske bedrifter på Svalbard og Jan Mayen,
  • varer, tjenester og teknologi til bruk på den norske del av kontinentalsokkelen
  • varer, tjenester og teknologi til bruk ombord på norskeide skip under norsk flagg, og norskeide luftfartøyer, i utenriksfart.

§ 4

Utenriksdepartementets tillatelse til utførsel av varer som er ført opp på varelistene som er nevnt i § 1, gis i form av utførselslisens etter søknad på fastsatt skjemasett.

Når det gjelder søknader om tillatelser til eksport av teknologi eller ytelser av tjenester som nevnt i § 1, fremmes søknad i brevs form. Tillatelse vil likeledes bli gitt i brevs form.

Eksportøren plikter å legge fram alle opplysninger og den dokumentasjon som Utenriksdepartementet finner nødvendig for behandling av søknaden.

Søknaden skal være undertegnet av eksportøren eller den som har fullmakt til å handle på eksportørens vegne.

§ 5

Tillatelse til utførsel av varer og teknologi, samt ytelse av tjenester kan ikke overdras til andre uten tillatelse fra Utenriksdepartementet.

§ 6

Eksportøren skal påse:

  • at varer, teknologi eller tjenester som utføres er i samsvar med innvilget tillatelse,
  • at varer, teknologi eller tjenester som utføres går til det bestemmelsessted som framgår av tillatelsen,
  • at varer, teknologi eller tjenester som utføres ikke fraviker de kvanta eller beskrivelser som framgår av utførselstillatelsen,
  • at utførselen skjer innen den gyldighetsfrist som er satt i utførselstillatelsen,
  • at særlige vilkår som er satt i utførselstillatelsen er oppfylt.

§ 7

Ved utførsel av varer som deklareres gjennom tollvesenet skal utførselstillatelsen (utførselslisensen) legges fram for tollvesenet i original (ikke fotokopi eller liknende). Tollvesenet skriver av på lisensen det kvantum som blir utført, samt angir utførselsdatoen. Blir de varer lisensen er innvilget for utført i flere sendinger, må det påses at disse tilsammen ikke overstiger det kvantum lisensen er innvilget for. Tollvesenet tilbakeleverer utførselslisensen til eksportøren etter at avskrivningen er foretatt.

§ 8

Ved søknad om forlenging av tillatelsens gyldighetsfrist skal den sendes Utenriksdepartementet med redegjørelse av grunnen til at fristen ønskes forlenget. Det samme gjelder søknad om endring av tillatelsen. Søknaden sendes inn i form av brev.

Tilføyelser, strykninger og andre rettinger på en utførselstillatelse kan bare foretas av Utenriksdepartementet.

§ 9

Dersom en innvilget utførselstillatelse ikke nyttes, eller ikke kan nyttes i overensstemmelse med anførte vilkår, skal tillatelsen straks sendes tilbake til Utenriksdepartementet med redegjørelse om hvorfor utførselen ikke kan gjennomføres.

§ 10

Tap av innvilget utførselstillatelse meldes skriftlig til Utenriksdepartementet av eksportøren eller den som har fullmakt til å handle på eksportørens vegne.

§ 11

Eksportøren (lisensinnehaveren) skal beholde den nyttede tillatelse i tre år fra den dag gyldighetsfristen for tillatelse utløper. Eksportøren plikter å sende tillatelsen til Utenriksdepartementet for kontroll dersom dette blir pålagt.

§ 12

Utenriksdepartementet kan gjøre unntak fra disse forskrifter.

§ 13

Disse forskrifter trer i kraft 15. februar 1989.

Forskrift om utf¿rsel av tungtvann, fastsatt ved Kgl. Resolusjon av 10. mars 1989 i medhold av Lov av 18. desember 1987 nr. 93. IH "Forskrift om utf¯rsel av tungtvann, fastsatt ved Kgl. Resolusjon av 10. mars 1989 i medhold av Lov av 18. desember 1987 nr. 93." \l 2

  1. Det er forbudt å utføre tungtvann fra norsk tollområde. Det er videre forbudt for personer som har bopel i Norge og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger å forestå handel, formidling eller bistand ved salg av tungtvann fra et fremmed land til et annet. Med tungtvann forstås deuterium-oksyd og deuteriumgass hvor andelen deuterium i forhold til hydrogen er høyere enn 1:5000.
  2. Utenriksdepartementet kan imidlertid gi utførselslisens når det anses godtgjort at leveransen skal anvendes utelukkende til forskning med fredelige formål, til medisinsk eller farmasøytisk formål, eller i internasjonalt samarbeid som Norge deltar i.
  3. Ved leveranser hvor deuterium-innholdet overskrider 10 kg, kan utførselstillatelse etter pkt. 2 innvilges bare når det foreligger gyldig importsertifikat fra mottagerlandets myndigheter og/eller myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring om anvendelsen og erklæring om at reeksport ikke skal finne sted uten samtykke fra norske myndigheter.

Ved leveranser hvor deuterium-innholdet ikke overskrider 10 kg, kan i stedet godtas en sluttbrukererklæring fra mottager om leveransens anvendelse.

4. Forøvrig gjelder de alminnelige vilkår knyttet til lisensiering og øvrige bestemmelser i Utenriksdepartementets forskrift av 10. januar 1989 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi.

5. Disse forskrifter trer i kraft straks.

Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av s¿knader om eksport av vŒpen, milit¾rt materiell, samt teknologi og tjenester for milit¾re formŒl. IH "Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av s¯knader om eksport av vÂpen, militÊrt materiell, samt teknologi og tjenester for militÊre formÂl." \l 2

I. Formål og anvendelsesområde

1. Disse retningslinjene er veiledende for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål.

Reglene for lisensinnvilgelse gjelder ikke for leveranser av ubetydelig omfang og som ikke er for militær bruk eller for politibruk.

Utgangspunktet for eksportreguleringen er følgende formuleringer i Regjeringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingets vedtak av samme dato:

Regjeringens erklæring:

"Det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig."

Stortingets vedtak:

"Stortinget tar til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurdering må etter Stortingets mening være avgjørende for om eksport skal finne sted."

Regjeringen anser Stortingets vedtak som et bindende pålegg, og eksportreguleringen skal sikre at det blir fulgt.

2. For gjennomføringen av reguleringen anvendes lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (heretter kalt eksportkontroll-loven), samt forskrifter av 10. januar 1989 nr. 51 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi (heretter kalt forskriftene).

Retningslinjene er veiledende, og fastsetter hvilke prinsipper det skal legges vekt på ved Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell med hjemmel i eksportkontroll-loven og forskriftene. Retningslinjene skal legges til grunn ved vurderingen av søknader om utførselslisens og tillatelse etter forskriftenes § 1, med referanse til liste I i Utenriksdepartementets utførselsmelding (Våpen, ammunisjon og annet militært materiell).

3. Den militærtekniske utvikling siden 1959 har medført at de hensyn som Regjeringens erklæring og Stortingets vedtak tok utgangspunkt i, bare kan ivaretas gjennom en eksportregulering som favner videre enn det som umiddelbart følger av ordlyden til erklæring og vedtak. Retningslinjene skal sikre dette. De gjelder således ikke bare ved behandling av søknader om eksportlisens for våpen og ammunisjon, men også for annet materiell, konstruert eller modifisert for militært formål, (se kap. IV nedenfor), ved del-leveranser (se kap. VI), samt for teknologi og tjenesteyting (se henholdsvis kap. V og VII).

4(4). Ved behandlingen av lisenssøknader må man ha for øye at lisensplikten i mange tilfeller går lenger enn den hjemmel man har etter eksportkontroll-lovens § 1 til å nekte utførsel. Før det gis avslag på søknad om lisens, må det således være godtgjort at vilkårene er oppfylt etter loven. Ved behandling av lisenssøknader for eksport av varer med begrenset militær verdi, ved del-leveranser og ved eksport av teknologi og tjenester, er det særlig viktig at det foretas en slik vurdering av hjemmelsgrunnlaget.

II. Landgrupper og varekategorier

1. For å lette behandlingen av lisenssøknader, anvendes følgende landgrupper:

Landgruppe 1 består av de nordiske land og NATOs medlemsland. I tillegg består gruppen av andre land som kan godkjennes av departementet som mottakere av våpen.

Landgruppe 2 består av land som befinner seg i et område hvor det er krig eller krig truer, land hvor det er borgerkrig eller land hvor en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område tilsier at eksport av våpen og militært materiell ikke bør finne sted, eller land som rammes av en boikottbeslutning av FNs Sikkerhetsråd.

Landgruppe 3 består av land utenfor gruppe 1 og 2 som Norge ikke selger våpen og ammunisjon til, men som kan motta annet materiell, konstruert eller modifisert for militært formål.

2. Følgende varekategorier innføres:

Varekategori A:

Våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell.

Denne omfatter våpen og ammunisjon av alle slag.

Den omfatter i tillegg annet materiell som vil kunne benyttes med vesentlig virkning til å påvirke de militære styrkeforhold ut over nærområdet, herunder materiell for havovervåking og elektroniske tiltak mot satellittbårne systemer.

Varekategori B:

Annet materiell, konstruert eller modifisert for militært formål.

Denne omfatter annet materiell, konstruert eller modifisert for militært formål, som er beskrevet i vareliste I i Utenriksdepartementets utførselsmelding (Våpen, ammunisjon og annet militært materiell) og som ikke har egenskaper eller bruksområder slik de er definert for varekategori A.

III. Samarbeids- og utviklingsprosjekter

Eksport av varer, tjenester og teknologi til land Norge har samarbeidsavtaler med skal tillates dersom leveransen finner sted under et prosjekt som er godkjent av norske myndigheter med det hovedsiktemål å ivareta samarbeidslandenes egne forsvarsbehov. Dersom det ferdige produkt ikke fremstår som norsk, kan det reeksporteres etter samarbeidslandets eksportkontroll-regler.

IV. Eksport av varer med selvstendig funksjon

  1. Eksportsøknaden behandles uavhengig av om utførselen til mottakerlandet skjer direkte eller indirekte.
  2. Leveranser av kategori A-produkter kan ikke finne sted til andre sluttbrukere enn statlige myndigheter. Hovedsynspunktet bør være at leveranser av kategori A- og kategori B-produkter ikke kan finne sted til land i gruppe 2.

3.

a) For eksport av varer i kategori A vil det normalt kunne tilstås eksportlisens dersom kunden er, eller opptrer på vegne av, forsvarsmyndigheter i land i gruppe 1. Dokumentasjon må godtgjøre dette.

Lisensiering av leveranser under denne kategori til land utenfor gruppe 1 vil kreve regjeringsbehandling, og innvilgelse forutsetter fremlegging av myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring med reeksport-klausul, dvs. erklæring som fastslår at reeksport ikke må finne sted uten norske myndigheters godkjennelse.

b) For eksport av varer i kategori B skal det tilstås lisens for land i gruppe 1 og 3.

Dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren, skal kreves.

V. Eksport av teknologi, herunder bl. a. produksjonsrettigheter og datapakker

  1. Med teknologi menes her innsikt som er avgjørende for å utvikle, produsere, vedlikeholde eller bruke en vare. Det er overføring av produksjonsrettigheter som er den vanligste form for teknologi-eksport fra Norge.
  2. Søknad om overføring av produksjonsrettigheter skal behandles med sikte på å sikre at overføringen ikke har som formål å omgå norsk eksportregulering.
  3. Ved eksport av teknologi som inngår i samarbeidsavtaler med bedrifter eller myndigheter i andre land, skal tillatelse gis når avtalen er godkjent av norske myndigheter.
  4. Ved behandlingen av søknader for eksport som ikke er ledd i myndighetsgodkjent samarbeid, skal det bringes på det rene hvilken kategori det ferdige produkt vil tilhøre.

a) Dersom det dreier seg om produksjonsrettigheter for en vare i kategori A, kan tillatelse bare gis for overføring til land i gruppe 1 og etter tilsvarende prinsipper som for øvrig gjelder for eksport av varer under denne kategorien.

Som vilkår for tillatelsen skal den norske selger av produksjonsrettighetene dessuten pålegges å innarbeide i kontraktsbetingelsene forbehold om at eventuell sublisensiering av produksjonsrettigheter vil bli forelagt norske myndigheter for godkjennelse. Utenriksdepartementet skal behandle søknad om sublisensiering på samme måte som overføring av produksjonsrettighetene direkte fra Norge.

b) For overføring av produksjonsrettigheter til varer i kategori B skal tillatelse i alminnelighet gis for land i gruppe 1 og 3. Utenriksdepartementets krav til dokumentasjon og kontraktbetingelser må i disse tilfeller bero på en konkret vurdering hvor bl. a. produktets egenskaper, produksjonslandets egen eksportpolitikk og skadevirkningene ved eventuell eksport til uønskede mottakere, tas i betraktning.

5. Ved andre typer teknologioverføringer kan det ikke oppstilles detaljerte retningslinjer. Vurderingen av eksportsøknaden vil måtte avhenge av i hvilken grad teknologi-overføringen knytter seg til et produkts militære funksjon. Jo mer dette er tilfelle, dess mer skal vurderingen av en søknad basere seg på retningslinjene for eksport av ferdigproduktet i tilsvarende varekategori.

VI. Del-leveranser

  1. Ved del-leveranser menes leveranser av varer som ikke har noen selvstendig funksjon.
  2. Ved del-leveranser under samarbeidsavtaler med bedrifter eller myndigheter i andre land, skal utførselslisens gis når avtalen er godkjent av norske myndigheter. Det er da en forutsetning at de norske deler eller komponenter samordnes med deler fra andre leveringskilder, og at det ferdige produkt ikke fremstår som norsk.

Det kan i disse tilfellene avstås fra dokumentasjon for sluttbruk av det ferdige produkt.

3. For del-leveranser til prosjekter som ikke er myndighetsgodkjente, og der leveransen er basert på markedstilgjengelig teknologi og på grunnlag av kundens produktbeskrivelse, skal lisens i alminnelighet innvilges til de land som ikke tilhører gruppe 2, dersom det ferdige produkt ikke fremstår som norsk. Dokumentasjon for sluttbruk av det ferdige produkt skal ikke kreves.

4. Søknad om eksportlisens for del-leveranser av annen type enn nevnt i pkt. 2 og 3 skal behandles på samme måte som ved eksport av sluttproduktet. Bestemmelsen i Kap. I, punkt 1 skal imidlertid kunne begrunne fravik av denne regel.

VII. Tjenesteytelser

  1. Tjenesteytelser kan være knyttet til utvikling, produksjon, vedlikehold og bruk av et produkt, men behøver ikke være knyttet til noe produkt for å måtte ha tillatelse etter forskriftenes § 1, pkt. e og g. Militær planlegging vil også være omfattet.
  2. For tjenesteytelser som er tilknyttet militært materiell under kategori A og B, og som utgjør en vesentlig forutsetning for materiellets utvikling, produksjon, vedlikehold eller bruk, skal det gjelde tilsvarende vilkår for innvilging av tillatelse for tjenesteytelser som ved eksportlisens for selve produktet. Dersom tjenesten har en løsere tilknytning til produktet, kan en mindre streng praksis overveies.
  3. For tjenester som ikke er konkret knyttet til en vare, men som vedrører militær planlegging, skal tillatelse normalt innvilges til land i gruppe 1 og ikke innvilges til land i gruppe 2. Innvilgelse til andre mottakerland må vurderes konkret med utgangspunkt i tjenesteytelsens antatte militære og mulige politiske virkning, og godkjennes av departementet.

VIII. Prosedyreregler

  1. Søknader som behandles etter disse retningslinjer, bør være ferdigbehandlet av Utenriksdepartementet senest etter 12 uker for kategori A-produkter og senest etter 6 uker for øvrige søknader.
  2. Ved vurdering av tekniske sider og bruksområde for produkt, teknologi, data-pakke eller tjeneste konsulteres om nødvendig Forsvarsdepartementet ved Forsvarets forskningsinstitutt.
  3. Dersom søknaden om eksport berører viktige forsvarsspørsmål eller materiell-samarbeid med andre land, skal uttalelse innhentes fra Forsvarsdepartementet.
  4. Dersom søknaden om eksport berører viktige norske næringsinteresser, skal uttalelse innhentes fra Næringsdepartementet.

(1)Nytt 2. ledd ved lov av 22. juni 1990 nr. 35.

(2)Endret ved Utenriksdepartementets forskrifter av 1. desember 1990, 9. desember 1992, 2.januar 1995 og *august 1997.

(3)Endret ved Utenriksdepartementets forskrifter av 2. januar 1995, 15. januar 1996 og 1. august 1997.

(4) Tidligere pkt.4 om COCOM utgått 1. februar 1995.

Lagt inn 3 desember 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen